1. Idèskaping

Da er vi i gang med siste arbeidskravoppgave, A3. Videoproduksjon. Spennende! For nesten hver leksjon vi har fått, har der også vært øvingsoppgaver. Dette semesteret er alle arbeidskravoppgavene gruppeinnleveringer. Å gjøre øvingsoppgaver individuelt gir oss mulighet til å sette oss skikkelig inn i pensumet. Når vi jobber i grupper, blir det lett at den som føler seg sterkest på et felt jobber med dette. Gjennom øvingsoppgavene blir vi ”tvunget” til å jobbe også med de elementene som man er mindre flink til.

Øvingsoppgave 1: I leksjonen skal vi jobbe oss gjennom en prosess med øvinger på ideskaping, arbeid med manus, produksjon av storyboard og til slutt en mulig opptaksplan ut fra storyboardet. Jeg kommer til å ta for meg ett punkt av gangen, da for lettere å ha oversikt. Først ut er ideskaping.

I leksjonen blir vi introdusert for et par teknikker. Jeg har brukt teknikken som er beskrevet under punkt 3.1.2 ”Bygge videre på annet produkt”. I leksjonen står det beskrevet med utgangspunkt i et bilde fra en film. Jeg har tatt utgangspunkt i en undervisningstime på 1.trinn. Timen i stikkordsform: 21 elever, 21 brett til perling av bokstaver a`29 stk, mange skåler med perler, rolig og konsentrert stemning, men så går ett brett i gulvet… Ut fra dette har jeg tenkt to mulige situasjoner som oppstår.

LMS eller PLE

Det skal ikke være enkelt i den digitale verden. Daglig omgir vi oss med tekniske verktøy på en eller flere måter. Som lærer ligger det en hel verden foran meg av nye digitale medier. Jeg skal lære elevene og gi de gode kunnskaper om hvordan formidle på ulike måter sine opplevelser, erfaringer og utfordringer. Mange sitter hjemme kanskje ikke hver dag, men ofte foran datamaskinen. Elevene i dag er nysgjerrige og vil vite siste nytt. Interessene er forskjellige, så bruken av sosiale medier er forskjellig fra person til person.

Både som student og etter hvert som lærer i skolen har jeg vært innom et par LMS`er, læringsplattformer. Den siste i rekken var PedIt. I tillegg til denne bruker jeg Fronter daglig på jobb. Et LMS hvor jeg har administartor rettigheter og kan være med på å styre hvordan dette LMS`er skal se ut, både for brukere oppå og under panseret. Som det blir sagt i siste leksjon under læringsmiljø, er det kun blogg verktøyet som hindrer noen LMS`er i å bli et PLE. Jeg vil ikke si verken ja eller nei til PLE. Et LMS er lukket og krever lite egentlig av brukerne. De er lette å navigere seg rundt i og gir brukeren en trygghetfølelse, noe jeg ser på som viktig.

Nettvett og personvern, dette lærte vi mye om under DKL1. Å undervise elevene og bruke digitale verktøy stiller krav til læreren, store krav. Jeg velger å bruke ordene som Britt Røsand bruker i sin blogg "Ved å ta i bruk PC åpnes en helt ny verden for kommunikasjon. Barn og unge er nysgjerrige av natur, og er derfor tildels ukritiske til de ulike mediene som de er i kontakt med. Spørsmålet mitt er hvordan skal vi som pedagoger skal klare å utnytte denne kompetansen som barn og unge innehar på en lærerik måte"..."Når en bruker begge deler er det spesielt viktig at vi som pedagoger ivaretar tryggheten som LMS gir kontra PLE og fokuserer på nettvett."

Jeg gleder meg til å se den hvordan den digitale verden vil se ut fremover. Blir vi 100% digitale??
__________________________________________________________

http://brittrosa.blogspot.com/

Ansvar

Læreren er den personen som skal formidle budskap, verdier og vise hvilke unike mulighetene som finnes innen den teknologiske verden. Men det hjelper lite når det fra høyere hold ikke er god ledelse og klare retningslinjer for hvordan utfordringene skal løses. For det er virkelig en utfordring for skoleledelsen. Ja, i noen tilfeller et stort problem. Stikkordet er økonomi. Kommunene har ikke penger og dermed faller mulighetene for videre utvikling. Vi står igjen med skoler uten datamaskiner, lærere uten kunnskap og en ledelse som er oppgitt. Politikerne kan ikke bare prate og gi lovord, de må snart begynne å handle også. Tomme løfter er vi lei av.

Definisjoner på digital kompetanse...

Digital kompetanse, hva er det?

Digital kompetanse, to store ord som mange har laget definisjoner på. Jeg har lest ulike definisjoner, men synes etter hvert at de ikke er så ulike lenger. Innholdet er på en måte det sammen, men ordlyden er ulik. Etter å ha jobbet med oppgaver innenfor temaet har jeg prøvd å lage min egen definisjon av ordene. Ordlyden min blir mye lik de som allerede er skrevet ned. Men slik jeg ser det, bør en definisjon på digital kompetanse inneholde blant annet begrepene;

Kunnskap, holdninger, ferdigheter, vurdering og samfunnet vi lever i.

”Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en
meget sammensatt kompetanse.” (UFD, 2003) At digital kompetanse er en sammensatt kompetanser er vel noe vi alle kan være enig i, etter å ha jobbet og vurdert ulike definisjoner opp mot hverandre…?
_____________________________________________________
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/30255288$285502021$/RomArkiv/4.+Uke+40-41+Endring+_prcent_28Vilk_prcent_E5r+for+endring_prcent_29/Uke+41+-+Digital+kompetanse+-+kvar+st_prcent_E5r+vi_prcent_3F/DKL103_Vilkaar_for_endring_2_h10.pdf [lastet ned 24.10.10]