Øvingsoppgave 2
Flere dager har jeg sittet og prøvd meg på utforming av et manus, og en ting kan jeg konkludere med. Jeg skjønner at det tar lang tid å produsere en film, når den viktigste jobben er å skrive et godt manus!! Rollefigurer, dialoger, handling og overskrifter er bare noen av de elementene som skal være med i et manus.
For å holde kontroll på hvor handlingen i et manus finner sted er det viktig å fortelle eksakt sted for handlingen. Eksempler på dette kan være; ei scene inne markeres med INT, ute markeres med EXT. Hvor inne eller ute kan være markert slik, INT KLASSEROMMET og til slutt skal du i manuset fortelle om det er dag eller kveld. Så overskriftene kan blir slik; INT KLASSEROMMET MORGEN eller EXT SKOLEGÅRDEN ETTERMIDDAG.
Å lage et manus er steg nummer 2 i denne prosessen. For å kunne lage et manus slik som beskrevet over, har jeg tatt i bruk programmet Celtx. Slik jeg ser det til nå, er dette et enkelt verktøy å bruke til manusutforming. Alt ligger klart, så når man velger handling, overskift, dialog o.l korrigerer programmet selv hvor du skal begynne å skrive. Manuset blir oversiktlig og du kan til en hver tid se forhåndsvisning av manuset. Her ser du litt av delene i programmet.
Her ser du oversikten på scenene i manuset mitt. Dette er et lite manus med 4 scener. Her ser man tydelig som forklart tidligere; inne/ute, hvor og når på døgnet.
Manuset som skal lages skal ha en lengde på 3 minutter. I første leksjon fikk vi en liten pekepinn på hvor mye tekst som tilsvarer lengde i tid. Grovt regnet kan man si at 1 side manus tilsvarer ca 1 minutt på film… så da kan man jo tenke seg til hvor mange sider som skal til for å lage en film på ca 2 timer… ca 120 sider ++.
Her er et par skjermkutt fra manuset. I denne filmen, som det forhåpentligvis blir til slutt, er det 5 personer som har replikker. I tillegg skal resten av klassen delta som statister!
Jeg kan med hånden på hjertet si at det skal mye mer øving til før jeg er klar til å produsere et manus sammen med elevene. Men jeg føler at dette har vært en god start og når jeg nå vet hva som venter videre, er det bare å brette opp armene. Jobben er langt fra ferdig, men følelsen er god.
Viser innlegg med etiketten øvingsoppgave 2. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten øvingsoppgave 2. Vis alle innlegg
mandag 14. mars 2011
søndag 24. oktober 2010
Dagens ikt-skolehverdag
Visjonen sier jo alt – ”digital kompetanse for alle” (digital skolehverdag, Søby: forord). Ut fra det jeg ser som oppdraget er ut fra rapporten ”digital skolehverdag”, skal der være et landsiktig samfunnsprosjekt. Dette krever at det digitale verktøyet blir integrert i skolehverdagen.
Men hvor langt er skolen kommet i dag med digital kompetanse? For å kunne svare på dette tar jeg utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen.

Kilde: nms-margie.blogspot.com
Hva må til for å kunne gjennomføre ikt undervisning, jo, rammefaktorene må være tilstede. Skolen som jeg jobber på har en utarbeidet ikt plan, men svært få av lærerne vet om denne. Hvorfor? Kanskje for dårlig informasjon fra ledelsen eller initiativ fra den enkelte lærer. En skole må ha et konkret mål for hva en ønsker og oppnå. Av erfaring ser jeg at målene har lett for å bli for ambisiøse. Skoleledelsen har for mange baller i luften og dette skaper frustrasjon blant lærerne. Vurdering og innhold av ikt satsningen på skolen bør bli en selvfølge at alle er opptatt av. Da vil det bli lettere å gjennomføre god ikt undervisning.
___________________________________________________
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 24.10.10]
http://nms-margie.blogspot.com/ [lastet ned 24.10.10]
Men hvor langt er skolen kommet i dag med digital kompetanse? For å kunne svare på dette tar jeg utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen.

Kilde: nms-margie.blogspot.com
Hva må til for å kunne gjennomføre ikt undervisning, jo, rammefaktorene må være tilstede. Skolen som jeg jobber på har en utarbeidet ikt plan, men svært få av lærerne vet om denne. Hvorfor? Kanskje for dårlig informasjon fra ledelsen eller initiativ fra den enkelte lærer. En skole må ha et konkret mål for hva en ønsker og oppnå. Av erfaring ser jeg at målene har lett for å bli for ambisiøse. Skoleledelsen har for mange baller i luften og dette skaper frustrasjon blant lærerne. Vurdering og innhold av ikt satsningen på skolen bør bli en selvfølge at alle er opptatt av. Da vil det bli lettere å gjennomføre god ikt undervisning.
___________________________________________________
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 24.10.10]
http://nms-margie.blogspot.com/ [lastet ned 24.10.10]
Etiketter:
DKL103,
endring,
måloppnåelse,
øvingsoppgave 2
Abonner på:
Innlegg (Atom)


