Samarbeid og lydproduksjon 3

Ja, da var den siste uken av lydproduksjon over og arbeidskravoppgave A1 er levert. Jeg sitter igjen med en god følelse av å ha lært noe nytt. Fått utfordringer, som jeg både har kommet i mål med og noen hvor det gjenstår litt jobbing. Det har vært 3 produktive uker og gruppen har samarbeidet godt. Måten vi har jobbet på har gitt oss god struktur på jobbing. Vi har nok mye vi kan bli bedre på, men starten har vært god. Et godt grunnlag for videre arbeid.

Å lage radioinnslag har gitt mersmak. Jobbing med manus var utfordrende, men artig. Kjekt å kunne spille en rolle, ikke akkurat hverdagskost... Nye verktøy har vi blitt introdusert for som f.eks Podbean og de kan gi oss mange muligheter fremover.

Nå står en ny arbeidskravoppgave for tur og ikke minst nye utfordringer. Jeg kan kanskje ikke si at et kapittel er ferdig og et nytt skal begynne, men det føles litt sånn!

Samarbeid og lydproduksjon 2

Opptak, stemmebruk og lagring av lydopptak har stått i fokus denne uken. Vi har jobbet mye med å få ned et manus. Den røde tråden var en viktig nøkkel og ikke minst god flyt. Jeg kan av den siste ukens erfaringer konstantere at arbeid med radio og lyd ikke er enkelt. Hvordan stille de riktige spørsmålene og ikke minst å lære seg god teknikk på stemmebruk. I kompendiet om mediedesign skildrer Eide og Nyre hvordan alt fra frukter, musikk og stemmebruk kan fortelle ei historie uten at du får se noe. Men de sier oss at alt av håndverk som gjøres for lage et innslag må ha et grunnleggende felles mål: Å skape innleving hos dei som høyrer og ser på, og få dei til å vere med.(Edie og Nyre 2004:14)

Vi er tre på gruppen og fordelingen av roller gikk fint, det var vel slik her som det er mange andre steder, noen vil helst ha og noen vil helst ikke ha. Dette ikke noe problem for oss og etter siste opptak virker det som vi er alle trygge i rollene våres.

Men veien fram til et ferdig manus har skapt på enkelte problemer. Både gjennom dette studiet og gjennom DKL 101 og 102 har vi brukt Google dokument som skriveverktøy. Google dok har gitt oss noen uheldig utfordringer denne uken, da spesielt med tanke på tilgang. Man er jo klar over at hos mange gratis verktøy vil det dukke opp små problem. Men vi er ei gruppe som er flinke til å improvisere og hjelpe hverandre, så alt gikk heldigvis bra til slutt.

Kjell skrev i 1. leksjon om Lydproduksjon at vi måtte være forberedt på at noen ville få problemer med å ta opp med Pamela Call Recoder. Jeg har stusset mange ganger denne uken, den ene dagen fikk jeg til å ta opptak, og neste gang jeg logget meg på skjedde det ingenting. Jeg antar at dette er svakheter med programmet, men heldigvis fikk vi tatt en del opptak fra andre maskiner.

Så morsomt og ikke minst rart det er å høre sin egen stemme på opptak, er det virkelig slik jeg høres ut for andre…? Nå går vi straks inn i den siste uken før levering av første arbeidskrav på 104. En lærerrik prosess har det vært så langt og uten å vite det sikkert, blir nok den kommende uken minst like bra.

__________________________________________________________

Eide, L og Nyre, L (2004) Radioradio- lyd i journalistikk, Oslo: Samlaget

Samarbeid og lydproduksjon 1

Da er den første uken med lydproduksjon over. Dette semesteret skal studiegruppen samarbeide om alle de 3 arbeidskravoppgavene. Det første prosjektet vi skal utforske har stikkord lyd, og er nærmere bestemt et lydprosjekt.

Når man jobber med prosjekt vil det si at flere personer jobber sammen og at alle har et felles mål. (Andersen og Schancke 2010:13) Det finnes mange gode grunner for hvorfor vi noen ganger bør gjennomføre et prosjekt. Andersen og Schancke nevner flere punkt i sin bok "Prosjektarbeid, en veiledning for studenter"

 En får mer ressurser og bredere kompetanse.

 En får en mer utvidet iderikdom.

 Mer variert innhenting av informasjon og flere oppfatninger av hva informasjonen viser.

 Gjennom tilbakemeldinger til hverandre, gir dette større utviklingsmuligheter for den enkelte.

 I en prosjektgruppe bør man ha en leder og denne rollen kan være sentral kvalifikasjon å ta med seg videre til andre arenaer.

Gruppen som består av 3 medlemmer gikk i gang tidlig i uken med litt testing. Vi skulle gjøre oss kjent med forskjellige program hvor alle på en eller annen måte omhandlet temaet lyd. Ukentlig snakker vi sammen programmet Skype, men at Skype hadde så mange muligheter enn bare å snakke sammen ante jeg ikke. Eller der må jeg vel kanskje rette meg litt opp i ryggen og si at jeg har ikke tatt meg tid til og utforske programmet nok. Det er årsaken til de nye ”funnene” 

I tillegg til Skype, står programmet Audacity sentralt. Dette programmet jobbet vi litt med under DKL1. Den gangen skulle vi sette sammen forskjellig lydklipp, så bruken av programmet så langt ser ut til å bli noe annerledes. Jeg har ikke jobbet noe med programmet siden sist, så jeg føler noen saker og ting har rustet litt og trenger pleie. Da er det godt at vi er en prosjektgruppe og kan hjelpe hverandre.

Å ta opptak med Pamela Call Recorder var artig og hele dette temaet føler jeg at gir store muligheter for utvikling. Noen testopptak har vi gjort og det gikk fort opp for meg hvor vanskelig det må være noen ganger for journalister når de skal intervjue sine objekt. Litt latter og småprat ble det, men jeg sier som et gammelt ordtak – øvelse gjør mester 

_________________________________________________________

Andersen, E.S. og Schwencke, E. Prosjektarbeid, en veiledning for studenter NKI Forlaget 3.utgave 9.opplag 2010