Nettavis

Den første uken med A2 som hovedtema er unnagjort. Den har gått fort og denne gangen var det ikke så enkelt å komme igang. Å forstå seg skikkelig på forskjellen på nyhetsartikkel og featureartikkel var en ting, men det å få til skrivingen på en skikkelig måte, er jeg ikke i havn med enda.

Gruppen jobber veldig godt sammen og kommunikasjonen er god. Der den enkelte strever hjelper de andre til, det er godt å ha det slik. Forventningene til denne arbeidskravoppgaven var ikke helt slik vi trodde. Oppfatninger av hva en har lært tidligere (da ikke på dette studiet, men gjennom lærerskolen)stemte liksom ikke helt med det vi skulle jobbe med nå. Nettavis sier vel sitt. Artikler om nye og spennende saker, men og layout, bilder og annet spennende gleder vi oss til... Kanskje har vi feile forventninger og tanker, eller...

Nyhet og feature

Ja, da er vi i full gang med ny Arbeidskravoppgave, A2. Nå er det nettavis som gjelder. Dette er et verktøy jeg ikke har vært borti før, men gleder meg til prosessene vi skal gjennom. Leksjonen for uken tar for seg ulike sjangrer, og ikke så mye om layout. Godt å få litt kjøtt på beinet når man skal i gang å skrive ulike artikler og reportasjer til avisen. Å øve seg på å kjenne igjen ulike sjangrer er nok en god plass å begynne. Jeg har prøvd meg på ulike nettsider og mener å ha funnet 3 ulike sjangrer ut fra leksjon.

Nyhet: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4031908.ece

Denne artikkelen mener jeg går under sjangeren nyhet. En nyhetsartikkel skal ha en kort overskrift som forteller hva som skjer/ har skjedd. Deretter følger en ingress som oppsummerer saken. Hva har skjedd? Front mot front ulykke. Hvor skjedde det? I Kristiansand, Vågsbygd. Når? På dagtid, kl.15. Konsekvens(er)? Lange køer oppstod, biler har hatt problemer på grunn av glatt føre. Artikkelen er kort og konsis. Leseren får vite akkurat hva som skjedd.

Feature: http://www.kjendis.no/2011/02/16/kjendis/miley_cyrus/hannah_montana/musikk/hollywood/15458810/

I motsetning til den forrige artikkelen mener jeg at dette er en artikkel innenfor sjangeren feature. Kjennetegn her er at reportasjen skal fortelle en historie- Miley Curus er barnestjerne og faren ser tilbake i tid. Den er oppsøkende, journalisten har intervjuet far til Miley (hentet sak fra annet intervju). Artikkelen gir også flere sider av saken.

Reportasje/portrett: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.php?artid=10038438

Dette er i all hovedsak et portrett intervju, da av to personer. Skoleelev og rektor ved Linderud skole. Reportasjen har også et mini innslag av litt statistikk og andre som bryr seg.

Design 2

Jeg ble vist ikke helt ferdig med oppgavene til webdesign leksjonen. En av de siste oppgavene gikk ut på å forkorte en tekst uten at hovedpoenget ble borte. Teksten måtte jeg lese noen ganger før jeg var klar til å forkorte den.

Oppgave 10: Forkortelse av tekst.

Tekst før redigering:

Endre bredden på kolonner
Nå er jeg sikker på at du husker frå innledningskapitlet vårt at kolonne er den stolpen som går nedover på regnearket. (Rad går bortover.;-) Er du blant dem som liker lange overskrifter på kolonner? Kanskje er det vanskelig å forkorte det du skriver? Når du skriver mye vil du trolig oppdage at du ikke alltid får plass til teksten i kolonnen. I Excel har du muligheten til å gjøre mange spennende valg. Du kan for eksempel endre bredden på kolonnene. Dette kan du selvfølgelig gjøre på mange forskjellige måter. En måte som en av sekretærene våre alltid bruker er å la markøren stå i den aktuelle cella, deretter går hun til valg på menylinja. Her velger hun Format, det fører til at hun får ned en rullegardin der hun velger kolonne, og til slutt klikker hun på Beste tilpasning. Det hun vet at hun oppnår da, er at kolonnen tilpasser seg og hun får akkurat nok plass til den lengste kolonneteksten i kolonnen. En annen måte som bror min bruker er å sette musepekeren mellom to kolonnetitler, for eksempel mellom kolonne C og D, det han oppnår da er at musepekeren endrer fasong og han tar tak og drar slik at kolonnen blir bredere eller smalere, alt etter hva han ønsker for kolonnen. Den siste metoden vi skal ta for oss her, er den jeg personlig foretrekker, jeg dobbeltklikker på streken mellom to kolonnetitler, og får da som resultat at kolonnen selv justerer seg etter beste tilpasning. Det er i grunnen nok å presentere tre metoder, men det er helt i orden om du finner din egen metode for å endre kolonnebredden. Ha en så god dag som mulig!

Tekst etter redigering:

Endre bredden på kolonner
Fra innledningskapitlet snakket vi om kolonne og rad, henholdvis nedover og bortover på regnearket. Lange overskrifter kan være utfordrende og forkortelser blir vanskelig. Hvordan få plass til all tekst i kolonnen?
Med bruk av Exel får mange muligheter. Slik kan du endre størrelsen på kolonnen:

 Stå med markør i aktuell celle, velg ”valg” på menylinjen, deretter ”format” og ”kolonne”, til slutt klikk ”beste tilpassning”.

 Sett musepekeren mellom to kolonnetitler (eks. C og D), pekeren endrer da fasong og du drar i ønsket retning, smalere/bredere.

 Dobbelklikk på streken mellom to kolonnetitler, kolonnen justerer seg automatisk.

 Eller du finner din egen måte!

Samarbeid og lydproduksjon 3

Ja, da var den siste uken av lydproduksjon over og arbeidskravoppgave A1 er levert. Jeg sitter igjen med en god følelse av å ha lært noe nytt. Fått utfordringer, som jeg både har kommet i mål med og noen hvor det gjenstår litt jobbing. Det har vært 3 produktive uker og gruppen har samarbeidet godt. Måten vi har jobbet på har gitt oss god struktur på jobbing. Vi har nok mye vi kan bli bedre på, men starten har vært god. Et godt grunnlag for videre arbeid.

Å lage radioinnslag har gitt mersmak. Jobbing med manus var utfordrende, men artig. Kjekt å kunne spille en rolle, ikke akkurat hverdagskost... Nye verktøy har vi blitt introdusert for som f.eks Podbean og de kan gi oss mange muligheter fremover.

Nå står en ny arbeidskravoppgave for tur og ikke minst nye utfordringer. Jeg kan kanskje ikke si at et kapittel er ferdig og et nytt skal begynne, men det føles litt sånn!

Design 1

I siste leksjon om webdesign var der mange oppgaver vi kunne prøve oss på. Som det sies i alle leksjoner, er disse oppgavene ikke obligatoriske. Det oppfordres til å gjøre dem, da de vil være viktige med tanke på eksamensinnlevering til våren.

Webdesign er både gammelt og nytt for meg. Jeg velger å bruke ordet gammelt, for gjennom lærerutdanningen og her på DKL har vi jobbet mye med blogg. Slik jeg ser det handler jo bloggingen om å fortelle noe og forhåpentligvis gi dem som følger bloggen interessante tekster/produkt de vil lese. Men samtidig er webdesign helt nytt form meg. Det å sette seg ned for å lage en hjemmeside hvor innholdet skal ha et spesielt tema har jeg aldri gjort før. Gjennom leksjonen webdesign av Kjartan Bjorøy får vi mange gode tips og råd som er viktige å ta med seg. Han gir brukerne (oss studenter) en brukermanual for hvordan oppnå et best mulig resultat. Underveis i leksjonen kommer han med oppgaver som tar for seg spørsmål knyttet til det han nettopp har skrevet. Det er 11 slike oppgaver totalt, men jeg har kun tatt for meg noen av oppgavene.

Oppgave 1: Vurdering av nettsider.

Ukentlig er jeg innom mange forskjellige nettsider, men har ikke tenkt over om jeg synes de er gode eller ikke. Men i denne oppgaven velger jeg å bruke nettsider som Bjorøy har listet opp. Dette for på en måte å starte med blanke ark…

http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/REVteacherscentre.htm Dette er ei nett side hvor deg som bruker får mye informasjon om ulike temaer, men alt innenfor aktiv læring. Ei nettside med veldig mye tekst. Etter min smak ble det i meste laget. Det positive med nettsiden er at det er lett å navigere seg rundt. Navigasjonsknappen ”hjem” er alltid tilgjengelig. Som det stod i leksjonen tar det under et sekund å scanne en nettside og si om den er god eller dårlig. Ikke ei nettside jeg ved første øyekast ville lagt under favoritter…

http://www.oldhatrecords.com/cd1001.html Ei nettside med historie. Ved første øyekast får jeg lyst å lese mer på siden. Den har mye farge, men det er noe ved siden som gjør at jeg vil se mer. Øverst på siden har webdesigneren satt inn bilder av gamle gjenstander som forteller om tidsalderen vi befinner oss i, flott . Setter du markøren på ett av bildene får de sterkere farger, det fanger blikket. Under hver navigeringsknapp ligger det mye informasjon, men også store flotte bilder. Jeg får lyst å lese teksten, selv om det er mye – mye har med interesse å gjøre.

http://www.bebopjeans.com/bebop_Press.html Er det mulig? Ja, faktisk. Musikk, animasjoner, bilder og ”kunst”. Alt dette på en gang. Heldigvis har du et valg når det gjelder musikk, av eller på!! Siden handler om mote, men måten å presentere temaet på sa meg bare ROT. Sommerfugler som flyr rundt, animasjoner med for skarpe farger, overganger fra side til side som gjør deg svimmel. Ut fra rådene som Bjorøy gir leksjonen sin, er denne nettsiden i stikk motsatt ende av hva man bør gjøre innenfor webdesign.


Oppgave 2: Målgruppe og hensikt for bloggen min og Youtube.

Bloggen min, http://elisabeth-dkl1.blogspot.com/ En nettside jeg hele tiden jobber med. Målgruppen for bloggen er i all hovedsak faglærere, medstudenter på studiet og meg. For andre som vet at jeg studerer vil en slags undergruppe være familie og venner. Hensikten med å ha denne bloggen er at oppgaver som studiet medfører skal fremlegges her. På den måten vil faglærer og medstudenter kunne følge med på mitt arbeid og hvordan jobber. Siden vi hver gang skriver etiketter til oppgavene, kan bloggen min også være en informasjonskilde til personer utenfor min krets. Jeg har selv sett/ brukt blogger på den måten.

Youtube er ett nettsted som ser på seg selv som det største nettsamfunnet for videodeling! Målgruppen eller målgruppene kan være alt fra barn og unge, til godt voksne. Det kommer an på hva du ser etter og hvordan du ønsker å bruke nettstedet. Hensikten med en slik side er å kunne dele og la andre få se hva du kan eller gjør. Ikke alle videoer ligger tilgjengelig for alle, og ønsker du å se mer må du registrere deg. Som student innenfor IKT gir nettsiden meg mange gode råd og ikke minst veiledning for hvordan mange medieverktøy fungerer. Hensikten med nettstedet er godt ment, men det negative er at mange bruker youtube til å ”henge ut” andre personer, men dette er en helt annen diskusjon.

Oppgave 4: Forskjellen på accessability (tilgjengelighet) og usability (brukbarhet)?

Etter å ha lest leksjonen om webdesign fikk jeg en oppfattelse av at skal du lage en nettside må du tenke enkelt og funksjonelt. Du må tenke nøye gjennom bruk av farger, bilder og lyd. Og her kommer da også usability og accessability inn. På norsk, brukbarhet og tilgjengelighet. Forskjellen på begrepene kan slik:

Brukbarhet handler om å ha en viss kompetanse innenfor det produktet som skal lages, i dette tilfellet en nettside.

Tilgjengelighet handler om å skape en god brukeropplevelse uansett hvilke forutsetninger han/hun har.

(Wikipedia)

Oppgave 5: Universell design

Hva betyr egentlig universell design. Wikipedia har denne definisjonen:

Universell utforming er et begrep innen design, arkitektur og byplanlegging, som brukes over hele verden. Det innebærer en ny måte å tenke på, som inneholder et sterkere likestillingskrav for personer med nedsatt funksjonsevne. Begrepet «universell utforming» blir brukt synonymt med «design for alle», «universell design», «tilgjengelighet for alle» og «inkluderende design». Universell utforming er en tenkemåte i designprosessen. Universell utforming betyr at god design både har et attraktivt utseende og er lett og behagelig å bruke.

(Wikipedia)

______________________________________________________
www.wikipedia.com - brukbarhet

www.wikipedia.com - tilgjengelighet

www.wikipedia.com - universell utforming

Samarbeid og lydproduksjon 2

Opptak, stemmebruk og lagring av lydopptak har stått i fokus denne uken. Vi har jobbet mye med å få ned et manus. Den røde tråden var en viktig nøkkel og ikke minst god flyt. Jeg kan av den siste ukens erfaringer konstantere at arbeid med radio og lyd ikke er enkelt. Hvordan stille de riktige spørsmålene og ikke minst å lære seg god teknikk på stemmebruk. I kompendiet om mediedesign skildrer Eide og Nyre hvordan alt fra frukter, musikk og stemmebruk kan fortelle ei historie uten at du får se noe. Men de sier oss at alt av håndverk som gjøres for lage et innslag må ha et grunnleggende felles mål: Å skape innleving hos dei som høyrer og ser på, og få dei til å vere med.(Edie og Nyre 2004:14)

Vi er tre på gruppen og fordelingen av roller gikk fint, det var vel slik her som det er mange andre steder, noen vil helst ha og noen vil helst ikke ha. Dette ikke noe problem for oss og etter siste opptak virker det som vi er alle trygge i rollene våres.

Men veien fram til et ferdig manus har skapt på enkelte problemer. Både gjennom dette studiet og gjennom DKL 101 og 102 har vi brukt Google dokument som skriveverktøy. Google dok har gitt oss noen uheldig utfordringer denne uken, da spesielt med tanke på tilgang. Man er jo klar over at hos mange gratis verktøy vil det dukke opp små problem. Men vi er ei gruppe som er flinke til å improvisere og hjelpe hverandre, så alt gikk heldigvis bra til slutt.

Kjell skrev i 1. leksjon om Lydproduksjon at vi måtte være forberedt på at noen ville få problemer med å ta opp med Pamela Call Recoder. Jeg har stusset mange ganger denne uken, den ene dagen fikk jeg til å ta opptak, og neste gang jeg logget meg på skjedde det ingenting. Jeg antar at dette er svakheter med programmet, men heldigvis fikk vi tatt en del opptak fra andre maskiner.

Så morsomt og ikke minst rart det er å høre sin egen stemme på opptak, er det virkelig slik jeg høres ut for andre…? Nå går vi straks inn i den siste uken før levering av første arbeidskrav på 104. En lærerrik prosess har det vært så langt og uten å vite det sikkert, blir nok den kommende uken minst like bra.

__________________________________________________________

Eide, L og Nyre, L (2004) Radioradio- lyd i journalistikk, Oslo: Samlaget

Samarbeid og lydproduksjon 1

Da er den første uken med lydproduksjon over. Dette semesteret skal studiegruppen samarbeide om alle de 3 arbeidskravoppgavene. Det første prosjektet vi skal utforske har stikkord lyd, og er nærmere bestemt et lydprosjekt.

Når man jobber med prosjekt vil det si at flere personer jobber sammen og at alle har et felles mål. (Andersen og Schancke 2010:13) Det finnes mange gode grunner for hvorfor vi noen ganger bør gjennomføre et prosjekt. Andersen og Schancke nevner flere punkt i sin bok "Prosjektarbeid, en veiledning for studenter"

 En får mer ressurser og bredere kompetanse.

 En får en mer utvidet iderikdom.

 Mer variert innhenting av informasjon og flere oppfatninger av hva informasjonen viser.

 Gjennom tilbakemeldinger til hverandre, gir dette større utviklingsmuligheter for den enkelte.

 I en prosjektgruppe bør man ha en leder og denne rollen kan være sentral kvalifikasjon å ta med seg videre til andre arenaer.

Gruppen som består av 3 medlemmer gikk i gang tidlig i uken med litt testing. Vi skulle gjøre oss kjent med forskjellige program hvor alle på en eller annen måte omhandlet temaet lyd. Ukentlig snakker vi sammen programmet Skype, men at Skype hadde så mange muligheter enn bare å snakke sammen ante jeg ikke. Eller der må jeg vel kanskje rette meg litt opp i ryggen og si at jeg har ikke tatt meg tid til og utforske programmet nok. Det er årsaken til de nye ”funnene” 

I tillegg til Skype, står programmet Audacity sentralt. Dette programmet jobbet vi litt med under DKL1. Den gangen skulle vi sette sammen forskjellig lydklipp, så bruken av programmet så langt ser ut til å bli noe annerledes. Jeg har ikke jobbet noe med programmet siden sist, så jeg føler noen saker og ting har rustet litt og trenger pleie. Da er det godt at vi er en prosjektgruppe og kan hjelpe hverandre.

Å ta opptak med Pamela Call Recorder var artig og hele dette temaet føler jeg at gir store muligheter for utvikling. Noen testopptak har vi gjort og det gikk fort opp for meg hvor vanskelig det må være noen ganger for journalister når de skal intervjue sine objekt. Litt latter og småprat ble det, men jeg sier som et gammelt ordtak – øvelse gjør mester 

_________________________________________________________

Andersen, E.S. og Schwencke, E. Prosjektarbeid, en veiledning for studenter NKI Forlaget 3.utgave 9.opplag 2010