Det skal ikke være enkelt i den digitale verden. Daglig omgir vi oss med tekniske verktøy på en eller flere måter. Som lærer ligger det en hel verden foran meg av nye digitale medier. Jeg skal lære elevene og gi de gode kunnskaper om hvordan formidle på ulike måter sine opplevelser, erfaringer og utfordringer. Mange sitter hjemme kanskje ikke hver dag, men ofte foran datamaskinen. Elevene i dag er nysgjerrige og vil vite siste nytt. Interessene er forskjellige, så bruken av sosiale medier er forskjellig fra person til person.
Både som student og etter hvert som lærer i skolen har jeg vært innom et par LMS`er, læringsplattformer. Den siste i rekken var PedIt. I tillegg til denne bruker jeg Fronter daglig på jobb. Et LMS hvor jeg har administartor rettigheter og kan være med på å styre hvordan dette LMS`er skal se ut, både for brukere oppå og under panseret. Som det blir sagt i siste leksjon under læringsmiljø, er det kun blogg verktøyet som hindrer noen LMS`er i å bli et PLE. Jeg vil ikke si verken ja eller nei til PLE. Et LMS er lukket og krever lite egentlig av brukerne. De er lette å navigere seg rundt i og gir brukeren en trygghetfølelse, noe jeg ser på som viktig.
Nettvett og personvern, dette lærte vi mye om under DKL1. Å undervise elevene og bruke digitale verktøy stiller krav til læreren, store krav. Jeg velger å bruke ordene som Britt Røsand bruker i sin blogg "Ved å ta i bruk PC åpnes en helt ny verden for kommunikasjon. Barn og unge er nysgjerrige av natur, og er derfor tildels ukritiske til de ulike mediene som de er i kontakt med. Spørsmålet mitt er hvordan skal vi som pedagoger skal klare å utnytte denne kompetansen som barn og unge innehar på en lærerik måte"..."Når en bruker begge deler er det spesielt viktig at vi som pedagoger ivaretar tryggheten som LMS gir kontra PLE og fokuserer på nettvett."
Jeg gleder meg til å se den hvordan den digitale verden vil se ut fremover. Blir vi 100% digitale??
__________________________________________________________
http://brittrosa.blogspot.com/
Viser innlegg med etiketten DKL103. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten DKL103. Vis alle innlegg
mandag 29. november 2010
onsdag 10. november 2010
Vurdering
Vurdering er et viktig tema i grunnskolen i dag. Som svar på denne oppgaven vil jeg gjerne fortelle litt om praksisen ved barneskolen som jeg jobber på.
Vurdering av elevene er mye omtalt og kommunen bestemte for et par år siden at alle skolene skulle ha ”vurdering for læring” som felles satsningsområde. En gruppe på hver skole bestående av rektor, inspektør og en lærer (da alt etter størrelsen på skolen). Jeg jobber på en av de største skolene i Ålesund og stiller derfor med rektor, 2 inspektører og 2 lærere i denne gruppen. Jeg og den andre læreren fungerer som ”superbrukere” for skolen vår. Oppgaven er å formidle og veilede de andre i kollegiet.
Digitale mapper. Hver enkelt elev fra 1.trinn og oppover har hver sin mappe. Siden skolen ikke er den mest oppdaterte innenfor IKT, er vi fremdeles i papirets verden. Men målet er alt digitalt. I mappen legges alt av obligatorisk dokumentasjon; kartleggingsprøver og andre prøver, da gjerne interne for skolen. Denne mappen blir sendt hjem med jevne mellomrom til hjemmet. De foresatte får da muligheten til å følge grundig med på elevens utvikling. På kontaktmøtene er mappen hovedtemaet.
I løpet av dagene og ukene, jobber vi tett med å følge opp den enkelte elev. Kameratvurdering, ”to stjerner og et ønske” og elevsamtaler er bare noen av måtene vi vurderer elevene på.
Alle skolene er delt inn i grupper (3 skoler samles). Jevnlig møtes gruppen fra hver skole for å fortelle dagens status. Her blir nye erfaringer delt og gode tips for videre vurdering lagt frem. En spennende og utfordrende måte å gjennomføre ”Vurdering for læring”
Trude Slemmen er en av mange pedagoger som har skrevet bøker om Vurdering for læring. Ålesund Kommune har hatt henne som foredragsholder.
http://www.gyldendal.no/Gyldendal-Akademisk/Pedagogikk/Generell-ped/Vurdering-for-laering-i-klasserommet
Vurdering av elevene er mye omtalt og kommunen bestemte for et par år siden at alle skolene skulle ha ”vurdering for læring” som felles satsningsområde. En gruppe på hver skole bestående av rektor, inspektør og en lærer (da alt etter størrelsen på skolen). Jeg jobber på en av de største skolene i Ålesund og stiller derfor med rektor, 2 inspektører og 2 lærere i denne gruppen. Jeg og den andre læreren fungerer som ”superbrukere” for skolen vår. Oppgaven er å formidle og veilede de andre i kollegiet.
Digitale mapper. Hver enkelt elev fra 1.trinn og oppover har hver sin mappe. Siden skolen ikke er den mest oppdaterte innenfor IKT, er vi fremdeles i papirets verden. Men målet er alt digitalt. I mappen legges alt av obligatorisk dokumentasjon; kartleggingsprøver og andre prøver, da gjerne interne for skolen. Denne mappen blir sendt hjem med jevne mellomrom til hjemmet. De foresatte får da muligheten til å følge grundig med på elevens utvikling. På kontaktmøtene er mappen hovedtemaet.
I løpet av dagene og ukene, jobber vi tett med å følge opp den enkelte elev. Kameratvurdering, ”to stjerner og et ønske” og elevsamtaler er bare noen av måtene vi vurderer elevene på.
Alle skolene er delt inn i grupper (3 skoler samles). Jevnlig møtes gruppen fra hver skole for å fortelle dagens status. Her blir nye erfaringer delt og gode tips for videre vurdering lagt frem. En spennende og utfordrende måte å gjennomføre ”Vurdering for læring”
Trude Slemmen er en av mange pedagoger som har skrevet bøker om Vurdering for læring. Ålesund Kommune har hatt henne som foredragsholder.
http://www.gyldendal.no/Gyldendal-Akademisk/Pedagogikk/Generell-ped/Vurdering-for-laering-i-klasserommet
mandag 1. november 2010
Ansvar
Læreren er den personen som skal formidle budskap, verdier og vise hvilke unike mulighetene som finnes innen den teknologiske verden. Men det hjelper lite når det fra høyere hold ikke er god ledelse og klare retningslinjer for hvordan utfordringene skal løses. For det er virkelig en utfordring for skoleledelsen. Ja, i noen tilfeller et stort problem. Stikkordet er økonomi. Kommunene har ikke penger og dermed faller mulighetene for videre utvikling. Vi står igjen med skoler uten datamaskiner, lærere uten kunnskap og en ledelse som er oppgitt. Politikerne kan ikke bare prate og gi lovord, de må snart begynne å handle også. Tomme løfter er vi lei av.
søndag 24. oktober 2010
Dagens ikt-skolehverdag
Visjonen sier jo alt – ”digital kompetanse for alle” (digital skolehverdag, Søby: forord). Ut fra det jeg ser som oppdraget er ut fra rapporten ”digital skolehverdag”, skal der være et landsiktig samfunnsprosjekt. Dette krever at det digitale verktøyet blir integrert i skolehverdagen.
Men hvor langt er skolen kommet i dag med digital kompetanse? For å kunne svare på dette tar jeg utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen.
Kilde: nms-margie.blogspot.com
Hva må til for å kunne gjennomføre ikt undervisning, jo, rammefaktorene må være tilstede. Skolen som jeg jobber på har en utarbeidet ikt plan, men svært få av lærerne vet om denne. Hvorfor? Kanskje for dårlig informasjon fra ledelsen eller initiativ fra den enkelte lærer. En skole må ha et konkret mål for hva en ønsker og oppnå. Av erfaring ser jeg at målene har lett for å bli for ambisiøse. Skoleledelsen har for mange baller i luften og dette skaper frustrasjon blant lærerne. Vurdering og innhold av ikt satsningen på skolen bør bli en selvfølge at alle er opptatt av. Da vil det bli lettere å gjennomføre god ikt undervisning.
___________________________________________________
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 24.10.10]
http://nms-margie.blogspot.com/ [lastet ned 24.10.10]
Men hvor langt er skolen kommet i dag med digital kompetanse? For å kunne svare på dette tar jeg utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen.
Kilde: nms-margie.blogspot.com
Hva må til for å kunne gjennomføre ikt undervisning, jo, rammefaktorene må være tilstede. Skolen som jeg jobber på har en utarbeidet ikt plan, men svært få av lærerne vet om denne. Hvorfor? Kanskje for dårlig informasjon fra ledelsen eller initiativ fra den enkelte lærer. En skole må ha et konkret mål for hva en ønsker og oppnå. Av erfaring ser jeg at målene har lett for å bli for ambisiøse. Skoleledelsen har for mange baller i luften og dette skaper frustrasjon blant lærerne. Vurdering og innhold av ikt satsningen på skolen bør bli en selvfølge at alle er opptatt av. Da vil det bli lettere å gjennomføre god ikt undervisning.
___________________________________________________
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 24.10.10]
http://nms-margie.blogspot.com/ [lastet ned 24.10.10]
Definisjoner på digital kompetanse...
Digital kompetanse, hva er det?
Digital kompetanse, to store ord som mange har laget definisjoner på. Jeg har lest ulike definisjoner, men synes etter hvert at de ikke er så ulike lenger. Innholdet er på en måte det sammen, men ordlyden er ulik. Etter å ha jobbet med oppgaver innenfor temaet har jeg prøvd å lage min egen definisjon av ordene. Ordlyden min blir mye lik de som allerede er skrevet ned. Men slik jeg ser det, bør en definisjon på digital kompetanse inneholde blant annet begrepene;
Kunnskap, holdninger, ferdigheter, vurdering og samfunnet vi lever i.
”Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en
meget sammensatt kompetanse.” (UFD, 2003) At digital kompetanse er en sammensatt kompetanser er vel noe vi alle kan være enig i, etter å ha jobbet og vurdert ulike definisjoner opp mot hverandre…?
_____________________________________________________
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/30255288$285502021$/RomArkiv/4.+Uke+40-41+Endring+_prcent_28Vilk_prcent_E5r+for+endring_prcent_29/Uke+41+-+Digital+kompetanse+-+kvar+st_prcent_E5r+vi_prcent_3F/DKL103_Vilkaar_for_endring_2_h10.pdf [lastet ned 24.10.10]
Digital kompetanse, to store ord som mange har laget definisjoner på. Jeg har lest ulike definisjoner, men synes etter hvert at de ikke er så ulike lenger. Innholdet er på en måte det sammen, men ordlyden er ulik. Etter å ha jobbet med oppgaver innenfor temaet har jeg prøvd å lage min egen definisjon av ordene. Ordlyden min blir mye lik de som allerede er skrevet ned. Men slik jeg ser det, bør en definisjon på digital kompetanse inneholde blant annet begrepene;
Kunnskap, holdninger, ferdigheter, vurdering og samfunnet vi lever i.
”Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en
meget sammensatt kompetanse.” (UFD, 2003) At digital kompetanse er en sammensatt kompetanser er vel noe vi alle kan være enig i, etter å ha jobbet og vurdert ulike definisjoner opp mot hverandre…?
_____________________________________________________
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/30255288$285502021$/RomArkiv/4.+Uke+40-41+Endring+_prcent_28Vilk_prcent_E5r+for+endring_prcent_29/Uke+41+-+Digital+kompetanse+-+kvar+st_prcent_E5r+vi_prcent_3F/DKL103_Vilkaar_for_endring_2_h10.pdf [lastet ned 24.10.10]
lørdag 23. oktober 2010
Elevene sin mediekultur inn i undervisningen.
Hva skal vi med data i skolen?
Dette spørsmålet stiller Synnøve H. Amdam i starten på sin leksjon om mediedidaktikk og digital kompetanse. Spørsmålet kan stilles til alt fra elever, lærere, skoleledelse og til foreldre. Du vil nok få veldig forskjellige svar alt etter hvem som snakker. Men noe av svaret på dette spørsmålet, kan vi finne ved å tenke over hvordan mediekulturen er blant elevene og hvordan læreren bruker denne interessen i undervisningen sin.
I dagens samfunn er mediekulturen med på å forme elevene. Gjennom bruk av data tilegner elevene seg ny kunnskap som de deler med venner. Mange elever bruker mye av fritiden sin på spilling eller generell surfing på internett. For mange vil nok dette bli sett på som en måte å ”slå i hjel tid” på. Det finnes da så mange andre fritidsaktiviteter. Men datamaskinen er det viktigste digitale verktøyet vi har i dag, vi føler oss nesten handlingslammet om vi ikke har tilgang på den.
Undervisningen i dag skal være variert, spennende og gi ny kunnskap til elevene. Ved å jevnlig ha samtaler med elevene, enten ”en til en” eller i plenum vil læreren finne fort ut hvilke medieinteresser elevene har. Noen bruker kanskje mye tid hjemme på å finne informasjon til skolearbeid på internett. Mange bruker nok en del av fritiden sin til spilling, men lærerplanen sier faktisk at på 10.trinn under visuell kommunikasjon skal elevene ”vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill” (Udir.no). Da gjør det kanskje ikke så mye at elevene bruker mye tid med spill og surfing på nett. Man hører jo ofte at elevene seg i mellom analyserer og diskuterer hva som er bra og dårlig med spill, nettsteder og reklamer de ser. Andre har kanskje mer interesse i bilder og fotografering. Redigering og publisering av bilder er noe som elevene også skal jobbe med i skolesammenheng. På 7.trinn sier lærerplanen at elevene skal ” fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt” (udir.no). Ved å bruke interessene til elevene, gir du både deg som lærer en ny innfallsvinkel til gjennomføring av ulike tema og elevene vil føle at de får delta mer i undervisningen. Ofte omtalt som merverdi.
For å kunne få til dette er det viktig at elevene vet rammene og kriteriene for det nye temaet. Læreren må på forhånd ha gjennomført elevsamtaler og satt seg godt inn i ulike løsninger for et produkt.
______________________________________________________
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655&visning=5 [lastet ned 23.10.10]
Dette spørsmålet stiller Synnøve H. Amdam i starten på sin leksjon om mediedidaktikk og digital kompetanse. Spørsmålet kan stilles til alt fra elever, lærere, skoleledelse og til foreldre. Du vil nok få veldig forskjellige svar alt etter hvem som snakker. Men noe av svaret på dette spørsmålet, kan vi finne ved å tenke over hvordan mediekulturen er blant elevene og hvordan læreren bruker denne interessen i undervisningen sin.
I dagens samfunn er mediekulturen med på å forme elevene. Gjennom bruk av data tilegner elevene seg ny kunnskap som de deler med venner. Mange elever bruker mye av fritiden sin på spilling eller generell surfing på internett. For mange vil nok dette bli sett på som en måte å ”slå i hjel tid” på. Det finnes da så mange andre fritidsaktiviteter. Men datamaskinen er det viktigste digitale verktøyet vi har i dag, vi føler oss nesten handlingslammet om vi ikke har tilgang på den.
Undervisningen i dag skal være variert, spennende og gi ny kunnskap til elevene. Ved å jevnlig ha samtaler med elevene, enten ”en til en” eller i plenum vil læreren finne fort ut hvilke medieinteresser elevene har. Noen bruker kanskje mye tid hjemme på å finne informasjon til skolearbeid på internett. Mange bruker nok en del av fritiden sin til spilling, men lærerplanen sier faktisk at på 10.trinn under visuell kommunikasjon skal elevene ”vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill” (Udir.no). Da gjør det kanskje ikke så mye at elevene bruker mye tid med spill og surfing på nett. Man hører jo ofte at elevene seg i mellom analyserer og diskuterer hva som er bra og dårlig med spill, nettsteder og reklamer de ser. Andre har kanskje mer interesse i bilder og fotografering. Redigering og publisering av bilder er noe som elevene også skal jobbe med i skolesammenheng. På 7.trinn sier lærerplanen at elevene skal ” fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt” (udir.no). Ved å bruke interessene til elevene, gir du både deg som lærer en ny innfallsvinkel til gjennomføring av ulike tema og elevene vil føle at de får delta mer i undervisningen. Ofte omtalt som merverdi.
For å kunne få til dette er det viktig at elevene vet rammene og kriteriene for det nye temaet. Læreren må på forhånd ha gjennomført elevsamtaler og satt seg godt inn i ulike løsninger for et produkt.
______________________________________________________
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655&visning=5 [lastet ned 23.10.10]
tirsdag 19. oktober 2010
Kritisk eller kreativt fokus?
Kunnskapsløftet, LK06, står det sitert følgende:
Lærere må kjenne kunnskapens grenser og muligheter - også for å holde seg à jour og vokse i kompetanse når ny viten vinnes gjennom faglig utvikling eller forskning. En lærer som skal fungere godt, må selv ha mulighet for å komme videre i sin egen utvikling gjennom etter- og videreutdanning. (Udir.no)
Videre sier LK06: ”Lærernes og veiledernes fagkunnskap er nødvendig når de unges egne erfaringer skal omsettes til innsikt. Den gode lærer kan sitt fag - sin del av vår felles kulturarv.” (Udir.no)
For i det hele tatt å kunne finne ut om lærerplanen i mitt fag har et kritisk eller kreativt fokus synes jeg det er viktig å tenke gjennom hva læreplanen forventer av en lærer først. Å kunne gjennomføre god digital undervisning kreves det at en lærer holder seg oppdatert innen utvikling og forskning. Slik hverdagen er i dag, er det nok de færreste som kan sette seg ned og svare på dagens utvikling.
Læreplanen i matematikk
Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. (Udir.no)
Fra 1.trinn skal elevene jobbe og utvikle grunnleggende ferdigheter innenfor digital kompetanse. Som lærer på småtrinnet, føler jeg ofte at digitalt verktøy er en lek for elevene. De får sitte foran en pc så alt for sjeldent og når de først sitter der er det stort sett pedagogiske spill de jobber med, som f.eks ”Mons og Marte i Regnskogen”. Elevene får som start på sin digitale verden innføring i hvordan en maskin fungerer og hvordan de må behandle den. For å kunne ta steget videre fra innføring til god undervisning krever det mye av en lærer. Fokus, interesse, opplæring, tid og ressurser. Dette er bare noen stikkord for å kunne gjennomføre.
For å kunne ha et kritisk fokus, må du vite hva du skal se etter og hvordan jobbe. For å kunne ha et kreativt fokus, må du kjenne elevene. De må få anledning til å formidle hva de kan og hvilke ønsker de har. Klarer du dette vil de få en oppfattelse av at læreren kan være kritisk til mange ting, men og åpen for å la interessene til elevene komme til gode i undervisningen. Så ønsket for de fleste lærerne ute i skolen, tror jeg nok er å ha både et kritisk og et kreativt fokus på digital kompetanse.
_____________________________________________________
Kilder
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1101832&visning=4 [Lastet ned 19.10.10]
http://www.udir.no/Store-dokumenter-i-html/Den-generelle-delen-av-lareplanen-bokmal/Post.aspx [Lastet ned 19.10.10]
Lærere må kjenne kunnskapens grenser og muligheter - også for å holde seg à jour og vokse i kompetanse når ny viten vinnes gjennom faglig utvikling eller forskning. En lærer som skal fungere godt, må selv ha mulighet for å komme videre i sin egen utvikling gjennom etter- og videreutdanning. (Udir.no)
Videre sier LK06: ”Lærernes og veiledernes fagkunnskap er nødvendig når de unges egne erfaringer skal omsettes til innsikt. Den gode lærer kan sitt fag - sin del av vår felles kulturarv.” (Udir.no)
For i det hele tatt å kunne finne ut om lærerplanen i mitt fag har et kritisk eller kreativt fokus synes jeg det er viktig å tenke gjennom hva læreplanen forventer av en lærer først. Å kunne gjennomføre god digital undervisning kreves det at en lærer holder seg oppdatert innen utvikling og forskning. Slik hverdagen er i dag, er det nok de færreste som kan sette seg ned og svare på dagens utvikling.
Læreplanen i matematikk
Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. (Udir.no)
Fra 1.trinn skal elevene jobbe og utvikle grunnleggende ferdigheter innenfor digital kompetanse. Som lærer på småtrinnet, føler jeg ofte at digitalt verktøy er en lek for elevene. De får sitte foran en pc så alt for sjeldent og når de først sitter der er det stort sett pedagogiske spill de jobber med, som f.eks ”Mons og Marte i Regnskogen”. Elevene får som start på sin digitale verden innføring i hvordan en maskin fungerer og hvordan de må behandle den. For å kunne ta steget videre fra innføring til god undervisning krever det mye av en lærer. Fokus, interesse, opplæring, tid og ressurser. Dette er bare noen stikkord for å kunne gjennomføre.
For å kunne ha et kritisk fokus, må du vite hva du skal se etter og hvordan jobbe. For å kunne ha et kreativt fokus, må du kjenne elevene. De må få anledning til å formidle hva de kan og hvilke ønsker de har. Klarer du dette vil de få en oppfattelse av at læreren kan være kritisk til mange ting, men og åpen for å la interessene til elevene komme til gode i undervisningen. Så ønsket for de fleste lærerne ute i skolen, tror jeg nok er å ha både et kritisk og et kreativt fokus på digital kompetanse.
_____________________________________________________
Kilder
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1101832&visning=4 [Lastet ned 19.10.10]
http://www.udir.no/Store-dokumenter-i-html/Den-generelle-delen-av-lareplanen-bokmal/Post.aspx [Lastet ned 19.10.10]
mandag 18. oktober 2010
Lærerutdanningen
Starten på utviklingen
Vi kan vel alle være enige i at det å være lærer aldri har vært det mest “poppis” yrke å ha. Dette av mange forskjellige grunner; dårlig betalt (i forhold til andre yrkesgrupper med lik eller kortere lengde på studiet.), ugunstige arbeidstider, til tider stort arbeidspress, men lærerne har som de fleste ikke har, en lang sommer... Om dette er årsaken til at så få velger denne utdanningen, er ikke godt å si. Men lærerutdanningen er viktig.
Utdanningen har utviklet seg og forandret seg med årene, fra å være en kort utdanning på 2 år, er det i dag en 4 årig utdanning. Når man er ferdig med lærerskolen, er man langt fra ferdig utdannet. En kan vel trygt si at det er nå selve læringen begynner. Komme seg ut i skolen og kjenne på følelsen av å være pedagog. Men hva sitter en igjen med etter endt skolegang? Når jeg selv kom ut i yrkeslivet fikk jeg sjokk. Gjennom mine 4 år ved høgskolen hadde jeg slitt meg gjennom ulike fag, skrevet en haug med oppgaver, både individuelle og som gruppe. Lest side opp og side ned om ulike pedagoger, vært litt i praksis fra 1.trinn og opp til ungdommene, men hva hadde jeg lært?
Loven, holdninger og tanker.
Lærerplanen, Kunnskapsløftet, er loven. Den forteller oss hva elevene har krav på å lære. Jeg skal ikke ta for meg hele læreplanen, men kun en av de fem grunnleggende ferdighetene, nemlig digitalt verktøy.
Datamaskinen har eksistert i skolen under læreplanene M74, M87, L97 og nå LK06 (læreplanen for Kunnskapsløftet 2006). Begrepsbruken har forandret seg. I 1980-årene snakket vi om IT-kompetanse, i L97 hadde det endret seg til IKT-kompetanse, og nå med LK06 snakker vi om digital kompetanse. Elever skal gå ut av grunnskole og videregående skole med evnen til å bruke digitale medier- de skal ha en digital ferdighet (Karlsen/Wølner 2006:forord).
Dette sitatet er hentet fra Karlsen og Wølner sin bok “Den femte grunnleggende ferdighet”. Jeg kjenner det er hardt å svelge alle disse ordene. Elevene SKAL gå ut av grunnskolen og videregående skole med evnene til å bruke digitale medier. Men hva gjør utdanningen for at studentene, de fremtidige lærerne, skal være rustet til å gjennomføre dette med en gang de trer inn i den faktiske lærerhverdagen? Gjennom mine 4 år ved høgskolen hørte jeg ingenting om det digitale via mine pedagoger/ lærere. Alle var de opptatt med å formidle ulike pedagogiske teorier som avdøde eller nålevende teoretikere har kommet frem til, men ingen av dem snakket om digital kompetanse...hvordan skulle jeg da kunne komme godt forberedt ut i skolen og gi elevene undervisning i noe de har krav på? Når jeg ser tilbake på tiden ved høgskolen, burde et av de obligatoriske fagene være “digital kompetanse”. Ved å ha et eget fag ville studentene få opplæring i ulike digitale verktøy- den digitale verden er stor og der er mye å lære. På denne måten ville den enkelte student kunne komme ut i den virkelige verden og starte opp med digital utvikling i skolen med en gang.
Ikke bare er det viktig å gi god opplæring under studiene, men vel så viktig er det å formidle viktige holdninger til utviklingen. Mange lærere i skolen i dag synes det er vanskelig å undervise i digitale verktøy, men dette handler om at gjennom studiene har ikke kompetansen fått sin start og ledelsen ved enkelte skoler prioriterer ikke det digitale. For å skape gode holdninger om temaet, er det viktig at det blir tatt opp i starten av utdanningen, hvis ikke vil diskusjonene bli mange. Ole Erstad snakker om dette med holdninger i sin bok “Digital kompetanse i skolen- en innføring”
Diskusjoner om medier og teknologi i skolen dreier seg i bunn og grunn om holdninger. Vi ser det tydelig i skillet mellom de teknologientusiastiske og de teknologikristiske. På de fleste skoler eksisterer begge disse grupperingene. Det som har endret situasjonen noe de siste ti årene, er at den gruppen av lærere som melder seg ut fordi de ikke ønske å bruke IKT, blir stadig mindre. (Erstad 2010:26)
Etter å ha jobbet noen år i skolen, fant jeg ut at jeg ville lære mer om den digitale hverdagen. Gjennom videreutdanningen har jeg fått presentert mange nyttige digitale verktøy som jeg kan fortsette å utforske på egenhånd. Det å kunne lage undervisningsopplegg ved hjelp av gratis digitale verktøy, lære dette til elevene og se at elevene storkoser seg. Vi må huske en ting; alt er vanskelig, helt til man kan det. Det er lett å si dette til elevene, men å tenke slik selv er ikke alltid like kjekt. De fleste i dagens skole synes nok det er tryggest å jobbe med det som er kjent. Men det hadde jo vært spennende å se en lærer som har jobbet noen år, bli presentert for et digitalt verktøy. Gitt veiledning og en enkel arbeidsoppgave. Straks vil de oppdage at det de mente var vanskelig, plutselig er håndterlig og kanskje til og meg kjekt. Dette er akkurat den reaksjonen vi lærere ønsker å se blant elevene; de lærer, det er nytt og det er spennende. Når man som lærer opplever dette blant både elevene og sine kollegaer, skjønner vi hvor viktig det er med riktig læring og evnen til å formidle på en spennende og interessant måte. Enkle digitale verktøy finnes det mange av. Noen av dem, som lett kan brukes blant annet tverrfaglig er; wikispace, mindomo (tankekart) og glogster (digital korktavle).
“Et rikt og tilgjengelig tilbud av digitale læringsressurser av høy kvalitet innenfor alle fag, er en forutsetning for en vellykket integrering av IKT i læringsarbeidet” (UFD, 2008:23)
________________________________________________________
Erstad, Ola “Digital kompetanse i skolen- en innføring”, 2.utgave, Oslo: Universitetsforlaget AS
Høyland, T. & Wølner, T. A. (2005) Fra digital ferdighet til kompetanse, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Vi kan vel alle være enige i at det å være lærer aldri har vært det mest “poppis” yrke å ha. Dette av mange forskjellige grunner; dårlig betalt (i forhold til andre yrkesgrupper med lik eller kortere lengde på studiet.), ugunstige arbeidstider, til tider stort arbeidspress, men lærerne har som de fleste ikke har, en lang sommer... Om dette er årsaken til at så få velger denne utdanningen, er ikke godt å si. Men lærerutdanningen er viktig.
Utdanningen har utviklet seg og forandret seg med årene, fra å være en kort utdanning på 2 år, er det i dag en 4 årig utdanning. Når man er ferdig med lærerskolen, er man langt fra ferdig utdannet. En kan vel trygt si at det er nå selve læringen begynner. Komme seg ut i skolen og kjenne på følelsen av å være pedagog. Men hva sitter en igjen med etter endt skolegang? Når jeg selv kom ut i yrkeslivet fikk jeg sjokk. Gjennom mine 4 år ved høgskolen hadde jeg slitt meg gjennom ulike fag, skrevet en haug med oppgaver, både individuelle og som gruppe. Lest side opp og side ned om ulike pedagoger, vært litt i praksis fra 1.trinn og opp til ungdommene, men hva hadde jeg lært?
Loven, holdninger og tanker.
Lærerplanen, Kunnskapsløftet, er loven. Den forteller oss hva elevene har krav på å lære. Jeg skal ikke ta for meg hele læreplanen, men kun en av de fem grunnleggende ferdighetene, nemlig digitalt verktøy.
Datamaskinen har eksistert i skolen under læreplanene M74, M87, L97 og nå LK06 (læreplanen for Kunnskapsløftet 2006). Begrepsbruken har forandret seg. I 1980-årene snakket vi om IT-kompetanse, i L97 hadde det endret seg til IKT-kompetanse, og nå med LK06 snakker vi om digital kompetanse. Elever skal gå ut av grunnskole og videregående skole med evnen til å bruke digitale medier- de skal ha en digital ferdighet (Karlsen/Wølner 2006:forord).
Dette sitatet er hentet fra Karlsen og Wølner sin bok “Den femte grunnleggende ferdighet”. Jeg kjenner det er hardt å svelge alle disse ordene. Elevene SKAL gå ut av grunnskolen og videregående skole med evnene til å bruke digitale medier. Men hva gjør utdanningen for at studentene, de fremtidige lærerne, skal være rustet til å gjennomføre dette med en gang de trer inn i den faktiske lærerhverdagen? Gjennom mine 4 år ved høgskolen hørte jeg ingenting om det digitale via mine pedagoger/ lærere. Alle var de opptatt med å formidle ulike pedagogiske teorier som avdøde eller nålevende teoretikere har kommet frem til, men ingen av dem snakket om digital kompetanse...hvordan skulle jeg da kunne komme godt forberedt ut i skolen og gi elevene undervisning i noe de har krav på? Når jeg ser tilbake på tiden ved høgskolen, burde et av de obligatoriske fagene være “digital kompetanse”. Ved å ha et eget fag ville studentene få opplæring i ulike digitale verktøy- den digitale verden er stor og der er mye å lære. På denne måten ville den enkelte student kunne komme ut i den virkelige verden og starte opp med digital utvikling i skolen med en gang.
Ikke bare er det viktig å gi god opplæring under studiene, men vel så viktig er det å formidle viktige holdninger til utviklingen. Mange lærere i skolen i dag synes det er vanskelig å undervise i digitale verktøy, men dette handler om at gjennom studiene har ikke kompetansen fått sin start og ledelsen ved enkelte skoler prioriterer ikke det digitale. For å skape gode holdninger om temaet, er det viktig at det blir tatt opp i starten av utdanningen, hvis ikke vil diskusjonene bli mange. Ole Erstad snakker om dette med holdninger i sin bok “Digital kompetanse i skolen- en innføring”
Diskusjoner om medier og teknologi i skolen dreier seg i bunn og grunn om holdninger. Vi ser det tydelig i skillet mellom de teknologientusiastiske og de teknologikristiske. På de fleste skoler eksisterer begge disse grupperingene. Det som har endret situasjonen noe de siste ti årene, er at den gruppen av lærere som melder seg ut fordi de ikke ønske å bruke IKT, blir stadig mindre. (Erstad 2010:26)
Etter å ha jobbet noen år i skolen, fant jeg ut at jeg ville lære mer om den digitale hverdagen. Gjennom videreutdanningen har jeg fått presentert mange nyttige digitale verktøy som jeg kan fortsette å utforske på egenhånd. Det å kunne lage undervisningsopplegg ved hjelp av gratis digitale verktøy, lære dette til elevene og se at elevene storkoser seg. Vi må huske en ting; alt er vanskelig, helt til man kan det. Det er lett å si dette til elevene, men å tenke slik selv er ikke alltid like kjekt. De fleste i dagens skole synes nok det er tryggest å jobbe med det som er kjent. Men det hadde jo vært spennende å se en lærer som har jobbet noen år, bli presentert for et digitalt verktøy. Gitt veiledning og en enkel arbeidsoppgave. Straks vil de oppdage at det de mente var vanskelig, plutselig er håndterlig og kanskje til og meg kjekt. Dette er akkurat den reaksjonen vi lærere ønsker å se blant elevene; de lærer, det er nytt og det er spennende. Når man som lærer opplever dette blant både elevene og sine kollegaer, skjønner vi hvor viktig det er med riktig læring og evnen til å formidle på en spennende og interessant måte. Enkle digitale verktøy finnes det mange av. Noen av dem, som lett kan brukes blant annet tverrfaglig er; wikispace, mindomo (tankekart) og glogster (digital korktavle).
“Et rikt og tilgjengelig tilbud av digitale læringsressurser av høy kvalitet innenfor alle fag, er en forutsetning for en vellykket integrering av IKT i læringsarbeidet” (UFD, 2008:23)
________________________________________________________
Erstad, Ola “Digital kompetanse i skolen- en innføring”, 2.utgave, Oslo: Universitetsforlaget AS
Høyland, T. & Wølner, T. A. (2005) Fra digital ferdighet til kompetanse, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
mandag 4. oktober 2010
Er læreren "flaskehalsen"?
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?
Dette spørsmålet vil nok mange lærere nesten sette i halsen når de leser. De fleste har nok sin mening om hvor ”flaskehalsen” ligger… Før jeg fortsetter, vil jeg definere hva som menes med ”digital kompetanse”. Begynner man å lete, vil man finne mange definisjoner. Jeg har tatt utgangspunkt i leksjonene som er gitt til denne oppgaven.
”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” (Morten Søby ”Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” 2005)
Spør du lærerne på skolene i dag om de har digital kompetanse, vil kanskje mange svare at de kan å bruke en pc. Men ut fra definisjonen til Søby er det langt fra nok. I undersøkelsen som ITU monitor 2009 har gjort, viser det seg at mange skoler har nedgang i blant annet maskintetthet pr. elev. I rapporten er det 7., 9., og VG2 trinnene som er representert. I rapporten kommer det frem at det er stor forskjell på barneskole kontra videregående. De videregående skolene kommer i de fleste tilfellene bedre ut enn både ungdom og barneskolene. Jeg har selv gått gjennom noen av spørsmålene som blir stilt i undersøkelsen og på min skole vil nok mange av mine kollegaer slite med å kunne gi svar. Når jeg leste rapporten fikk det meg til å tenke på hvordan hadde resultatet av undersøkelsen blitt på min skole? Mange elever bruker mye av fritiden sin foran en datamaskin. Hadde vi vært ”flue på veggen” hadde vi nok fått sett at de fleste bruker datamaskinen til spilling og de færreste til jobbing med ulike digitale verktøy. Mange foreldre, hørt på kontaktmøtene, prøver å vise og formidle til barnet sitt hvordan de kan ”leke” seg på data og samtidig lære mye. Men når disse foreldrene snakker, er dette de foreldrene som sitter med en bra digital kompetanse selv…
Den femte grunnleggende ferdigheten, digitalt verktøy. Denne ferdigheten skal elevene jobbe med fra 1.trinn av. Skjer det? Svaret er enkelt, nei! Men hvorfor? Som Kjell Antvort skriver i leksjonen om digital kompetanse er det mange element som skal være tilstede. Infrastruktur, økonomi og opplæring er bare noen av punktene som blir nevnt. Selve oppgaven spør jo om det er lærerne som er flaskehalsen til veien mot digital kompetanse. Her vil jeg fortelle litt om egne erfaringer. Jeg jobber på en barneskole hvor noen av lærerne synes det er spennende med nye verktøy, for meg betyr det mye å kunne formidle alt jeg lærer til dem. Kommunen jeg jobber i griner nok på nesa hver gang det er snakk om flere maskiner, bedre programmer og kurs/ opplæring…dette koster penger! Men skal man nå se litt rundt seg, så handler det meste i dag om digital kompetanse på en eller flere måter. Hvem er det som sitter med pengene og budsjettene, ikke lærerne. Hvem er det som styrer hva pengene skal brukes til på den enkelte skole, ikke lærerne (vi kan kun komme med GODE forslag). Selv om ikke alle er like interessert i det digitale, så er det rett og slett slik at loven sier at vi skal undervise og gi elevene den kompetansen de har krav på. Hvem er det som kan sende oss på kurs/ gi tilbud om videreutdanning for at vi skal føle oss trygge i undervisningen, dette er det ledelsen som må ta stilling til. Vi sier ofte til elevene ” av og til må vi gjøre ting vi ikke synes er så kjekt, men slik er det bare…” dette må vi som lærere også tenke selv, men vi må vise at vi vil, selv om det ikke ligger helt i eget interessefelt.
Ja, er lærerne ”flaskehalsen”? Ut fra rapporten til Søby, artikkelen fra NRK og ordene til Ola Erstad, så vil jeg ikke si at lærerne er ”flaskehalsen”. Men det er viktig for alle å huske at digital kompetanse er den femte grunnleggende ferdigheten som elevene skal lære fra 1.trinn av.
______________________________________________________
Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. (2. utgave) Oslo,
Universitetsforlaget
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/30255288$577341605$/RomArkiv/3.+Uke+39+-+Digital+kompetanse/DKL103_digitalkompetanse_h10.pdf [lastet ned 04.10.10]
http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [lastet ned 04.10.10]
http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [lastet ned 04.10.10]
Dette spørsmålet vil nok mange lærere nesten sette i halsen når de leser. De fleste har nok sin mening om hvor ”flaskehalsen” ligger… Før jeg fortsetter, vil jeg definere hva som menes med ”digital kompetanse”. Begynner man å lete, vil man finne mange definisjoner. Jeg har tatt utgangspunkt i leksjonene som er gitt til denne oppgaven.
”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” (Morten Søby ”Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” 2005)
Spør du lærerne på skolene i dag om de har digital kompetanse, vil kanskje mange svare at de kan å bruke en pc. Men ut fra definisjonen til Søby er det langt fra nok. I undersøkelsen som ITU monitor 2009 har gjort, viser det seg at mange skoler har nedgang i blant annet maskintetthet pr. elev. I rapporten er det 7., 9., og VG2 trinnene som er representert. I rapporten kommer det frem at det er stor forskjell på barneskole kontra videregående. De videregående skolene kommer i de fleste tilfellene bedre ut enn både ungdom og barneskolene. Jeg har selv gått gjennom noen av spørsmålene som blir stilt i undersøkelsen og på min skole vil nok mange av mine kollegaer slite med å kunne gi svar. Når jeg leste rapporten fikk det meg til å tenke på hvordan hadde resultatet av undersøkelsen blitt på min skole? Mange elever bruker mye av fritiden sin foran en datamaskin. Hadde vi vært ”flue på veggen” hadde vi nok fått sett at de fleste bruker datamaskinen til spilling og de færreste til jobbing med ulike digitale verktøy. Mange foreldre, hørt på kontaktmøtene, prøver å vise og formidle til barnet sitt hvordan de kan ”leke” seg på data og samtidig lære mye. Men når disse foreldrene snakker, er dette de foreldrene som sitter med en bra digital kompetanse selv…
Den femte grunnleggende ferdigheten, digitalt verktøy. Denne ferdigheten skal elevene jobbe med fra 1.trinn av. Skjer det? Svaret er enkelt, nei! Men hvorfor? Som Kjell Antvort skriver i leksjonen om digital kompetanse er det mange element som skal være tilstede. Infrastruktur, økonomi og opplæring er bare noen av punktene som blir nevnt. Selve oppgaven spør jo om det er lærerne som er flaskehalsen til veien mot digital kompetanse. Her vil jeg fortelle litt om egne erfaringer. Jeg jobber på en barneskole hvor noen av lærerne synes det er spennende med nye verktøy, for meg betyr det mye å kunne formidle alt jeg lærer til dem. Kommunen jeg jobber i griner nok på nesa hver gang det er snakk om flere maskiner, bedre programmer og kurs/ opplæring…dette koster penger! Men skal man nå se litt rundt seg, så handler det meste i dag om digital kompetanse på en eller flere måter. Hvem er det som sitter med pengene og budsjettene, ikke lærerne. Hvem er det som styrer hva pengene skal brukes til på den enkelte skole, ikke lærerne (vi kan kun komme med GODE forslag). Selv om ikke alle er like interessert i det digitale, så er det rett og slett slik at loven sier at vi skal undervise og gi elevene den kompetansen de har krav på. Hvem er det som kan sende oss på kurs/ gi tilbud om videreutdanning for at vi skal føle oss trygge i undervisningen, dette er det ledelsen som må ta stilling til. Vi sier ofte til elevene ” av og til må vi gjøre ting vi ikke synes er så kjekt, men slik er det bare…” dette må vi som lærere også tenke selv, men vi må vise at vi vil, selv om det ikke ligger helt i eget interessefelt.
Ja, er lærerne ”flaskehalsen”? Ut fra rapporten til Søby, artikkelen fra NRK og ordene til Ola Erstad, så vil jeg ikke si at lærerne er ”flaskehalsen”. Men det er viktig for alle å huske at digital kompetanse er den femte grunnleggende ferdigheten som elevene skal lære fra 1.trinn av.
______________________________________________________
Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. (2. utgave) Oslo,
Universitetsforlaget
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/30255288$577341605$/RomArkiv/3.+Uke+39+-+Digital+kompetanse/DKL103_digitalkompetanse_h10.pdf [lastet ned 04.10.10]
http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [lastet ned 04.10.10]
http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [lastet ned 04.10.10]
søndag 26. september 2010
"Fila er borte"
"Fila er borte", ja, hvor mange ganger hører vi ikke at dette blir sagt. Nesten daglig får jeg spørsmål fra mine kollegaer om jeg kan hjelpe de...de finner ikke filen?!?! I de fleste tilfellene er det lett å finne den/ de frem igjen og andre ganger tar det tid. Mange har ikke kunnskap nok til å lete frem igjen ei fil som er "forsvunnet". Hvorfor? Spør du mine kollegaer, vil svaret hos de fleste være at de synes ikt er vanskelig. De tør ikke trykke, de er redd for å gjøre noe galt. En ting er sikkert. Er du på vei til å trykke feil, vil du alltid få spørsmål, ja eller nei...
I skolesammenheng er filhåndtering en stor utfordring, slik jeg ser det. Vi som sikkert de fleste andre skoler er maskinene knyttet opp mot et kommunalt nett. Alle utenom administrasjonen har kun tilgang til en enkelt server. Alle har brukernavn og passord, men ikke alle vet hvor de skal legge dokumentene sine. Det tar ikke lange stunden om alle kunne fått en liten oppdatering på hvordan lagre ei fil og lett finne den igjen. Hvilke filtyper finnes og hva er forskjellene. På min skole er ikke opplæring noe stort tema. Her blir "jungeltelegrafen" ofte brukt. Når en person kan noe forteller han/hun dette videre og er man heldig, er det mange som får lære. Men det burde absolutt ikke være slik. Det burde settes av god tid til en skikkelig opplæring slik at alle kunne føle seg trygge på filbehandling!!
I skolesammenheng er filhåndtering en stor utfordring, slik jeg ser det. Vi som sikkert de fleste andre skoler er maskinene knyttet opp mot et kommunalt nett. Alle utenom administrasjonen har kun tilgang til en enkelt server. Alle har brukernavn og passord, men ikke alle vet hvor de skal legge dokumentene sine. Det tar ikke lange stunden om alle kunne fått en liten oppdatering på hvordan lagre ei fil og lett finne den igjen. Hvilke filtyper finnes og hva er forskjellene. På min skole er ikke opplæring noe stort tema. Her blir "jungeltelegrafen" ofte brukt. Når en person kan noe forteller han/hun dette videre og er man heldig, er det mange som får lære. Men det burde absolutt ikke være slik. Det burde settes av god tid til en skikkelig opplæring slik at alle kunne føle seg trygge på filbehandling!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)