mandag 7. mars 2011

Levert produkt

Siste uke med jobbing på A2 er over. Oppgaven er levert og gruppen kunne senke skuldrene...ja, hvertfall for noen timer. Det har vært en spennende, interessant og lærerrik prosess. Mye har gått vår vei, men der har også vært noen tøffe hinder å hoppe over. En kan vel trygt si at vi kom ikke over alle hinderne.

Wordpress, et verktøy for produksjon av nettavis. Gjennom de 3 siste ukene har jeg vært mest negativ til dette verktøyet. Når man opplever mer frustrasjon enn glede, er ikke følelsen av å lykkes særlig tilstede. Jeg kan ikke si at jeg føler meg komfortabel med wordpress og jeg er helt enig med Lene- Maria Engen i det hun skriver i sin blogg. Wordpress blir ikke brukt hos meg i jobbsammenheng på en god stund. Wordpress er slik jeg ser det et verktøy man må bruke lang tid for å bli kjent med.

Nettavisen er laget, artikler er skrevet og en ny utfordring er prøvd. Nå er det kun en ting å gjøre, brette opp armene for videoproduksjon venter bak neste dør. Et tema som virker spennende.

torsdag 3. mars 2011

Nettavis 2

Siste uken med A2 oppgaven.

Læringsutbytte, helt klart stort. Utfordringer, helt klart enda større. Motivasjon for videre jobbing, helt klart til stede. Tror de ordene sier det meste.

Vi er en gruppe som jobber godt sammen. Målene er tydelige og ønskene klare. Men arbeidet med dette arbeidskravet har satt hodene i kok enkelte ganger. Det er nok ikke alt som alltid skal gå på skinner og det føler jeg at vi har fått merke godt denne gangen. Kjenner kroppen er litt utslitt og tanken på ny oppgave akkurat nå ser jeg på som en stor utfordring. Men men, kun en ting å gjøre. Brette opp armene!!

onsdag 2. mars 2011

Nett og papir

I dagens samfunn virker det som alt skal være digitalt, da også aviser. Hver dag gleder jeg meg til å komme hjem, hvorfor, jo mange grunner til det… men en av dem er på grunn av den lokale avisen. Det er vanskelig å beskrive helt hvorfor, men vaner og kosen er nok litt beskrivende. Det å sitte i godstolen eller sofaen, blad i avisen – samme om det er lokal eller tabloid, er en god følelse.

Før nettavisene kom, måtte folk vente til neste dag med å lese gårsdagens nyheter, slik er det ikke i dag. De fleste er jevnlig i løpet av dagen innom både en og flere nettaviser. Hvorfor? Sikkert mange grunner til det, men jeg vil tro oppdateringer er et av mange stikkord. Det skjer hele tiden noe og gjennom nettavisene får vi siste nytt, ja, noen ganger nesten før nyheten har skjedd…

Som det sies i siste leksjon om nettavis og papiraviser, er en av forskjellene på nett og papir deadline. Hver dag har journalister i papiravisene sine tidspunkt for når det de skriver om må være ferdig. Journalister i nettaviser har kontinuerlige deadliner. Med en gang noe har skjedd, skal det komme for så mulig ut til leserne. Dette får meg til å tenke på aviser som jeg har laget sammen med elevene opp gjennom årene. Frem til nå har jeg kun laget papirversjonen, men etter dette studiet satser jeg alt på at neste produksjon blir nettbasert !!

I løpet av de siste ukene har vi jobbet med produksjon av ei nettavis. Dette har vært en krevende, men samtidig interessant opplevelse. Mange ganger har jeg tenkt stille for meg selv, hvordan skal jeg klare å formidle og lære til elevene alt dette… ja, ja, jeg kommer sikkert i havn til slutt.

Muligheter og utfordringer. Både papiraviser og nettaviser har nok begge deler, men forskjellige måter. En helt klar utfordring for papiraviser slik samfunnet er i dag, er å komme med nyheter raskere enn neste dag, hva som er den perfekte løsningen krever nok plass enn tenkt her… Ser man på nettaviser er nok mulighetene og utfordringene større og lettere. Som lærer er en type skoleavis det mest aktuelle å jobbe med. Under produksjon av A2 oppgaven, har jeg flere ganger tenkt på hvordan en skoleavis for mine elever kunne ha vært utformet. Før noe som helst hadde kommet på trykk, ville jeg har jobbet hardt for å få elevene til skrive gode artikler. Jobbet kontinuerlig med nettvett, personvern og kildebruk, slik at elevene er trygge i jobbingen. Layout av nettavis føler jeg er noe elevene bør leke seg litt med, finne sin stil og tema, da med tanke på målgruppen.

Som avslutning vil jeg kommentere litt verktøyet Wordpress.com. Frem til nå har frustrasjon vært mer i dagslyset enn glede over mestring. Noe har gått greit, mens andre ting har jeg måttet gi opp. Det hadde vært spennende å prøve Wordpress.org, da med tanke på de mulighetene som sies å ligge der… Nettaviser er helt klart kommet for å bli og det interessante blir å følge med utviklingen.

søndag 20. februar 2011

Nettavis

Den første uken med A2 som hovedtema er unnagjort. Den har gått fort og denne gangen var det ikke så enkelt å komme igang. Å forstå seg skikkelig på forskjellen på nyhetsartikkel og featureartikkel var en ting, men det å få til skrivingen på en skikkelig måte, er jeg ikke i havn med enda.

Gruppen jobber veldig godt sammen og kommunikasjonen er god. Der den enkelte strever hjelper de andre til, det er godt å ha det slik. Forventningene til denne arbeidskravoppgaven var ikke helt slik vi trodde. Oppfatninger av hva en har lært tidligere (da ikke på dette studiet, men gjennom lærerskolen)stemte liksom ikke helt med det vi skulle jobbe med nå. Nettavis sier vel sitt. Artikler om nye og spennende saker, men og layout, bilder og annet spennende gleder vi oss til... Kanskje har vi feile forventninger og tanker, eller...

onsdag 16. februar 2011

Nyhet og feature

Ja, da er vi i full gang med ny Arbeidskravoppgave, A2. Nå er det nettavis som gjelder. Dette er et verktøy jeg ikke har vært borti før, men gleder meg til prosessene vi skal gjennom. Leksjonen for uken tar for seg ulike sjangrer, og ikke så mye om layout. Godt å få litt kjøtt på beinet når man skal i gang å skrive ulike artikler og reportasjer til avisen. Å øve seg på å kjenne igjen ulike sjangrer er nok en god plass å begynne. Jeg har prøvd meg på ulike nettsider og mener å ha funnet 3 ulike sjangrer ut fra leksjon.

Nyhet: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4031908.ece

Denne artikkelen mener jeg går under sjangeren nyhet. En nyhetsartikkel skal ha en kort overskrift som forteller hva som skjer/ har skjedd. Deretter følger en ingress som oppsummerer saken. Hva har skjedd? Front mot front ulykke. Hvor skjedde det? I Kristiansand, Vågsbygd. Når? På dagtid, kl.15. Konsekvens(er)? Lange køer oppstod, biler har hatt problemer på grunn av glatt føre. Artikkelen er kort og konsis. Leseren får vite akkurat hva som skjedd.

Feature: http://www.kjendis.no/2011/02/16/kjendis/miley_cyrus/hannah_montana/musikk/hollywood/15458810/

I motsetning til den forrige artikkelen mener jeg at dette er en artikkel innenfor sjangeren feature. Kjennetegn her er at reportasjen skal fortelle en historie- Miley Curus er barnestjerne og faren ser tilbake i tid. Den er oppsøkende, journalisten har intervjuet far til Miley (hentet sak fra annet intervju). Artikkelen gir også flere sider av saken.

Reportasje/portrett: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.php?artid=10038438

Dette er i all hovedsak et portrett intervju, da av to personer. Skoleelev og rektor ved Linderud skole. Reportasjen har også et mini innslag av litt statistikk og andre som bryr seg.

mandag 14. februar 2011

Design 2

Jeg ble vist ikke helt ferdig med oppgavene til webdesign leksjonen. En av de siste oppgavene gikk ut på å forkorte en tekst uten at hovedpoenget ble borte. Teksten måtte jeg lese noen ganger før jeg var klar til å forkorte den.

Oppgave 10: Forkortelse av tekst.

Tekst før redigering:

Endre bredden på kolonner
Nå er jeg sikker på at du husker frå innledningskapitlet vårt at kolonne er den stolpen som går nedover på regnearket. (Rad går bortover.;-) Er du blant dem som liker lange overskrifter på kolonner? Kanskje er det vanskelig å forkorte det du skriver? Når du skriver mye vil du trolig oppdage at du ikke alltid får plass til teksten i kolonnen. I Excel har du muligheten til å gjøre mange spennende valg. Du kan for eksempel endre bredden på kolonnene. Dette kan du selvfølgelig gjøre på mange forskjellige måter. En måte som en av sekretærene våre alltid bruker er å la markøren stå i den aktuelle cella, deretter går hun til valg på menylinja. Her velger hun Format, det fører til at hun får ned en rullegardin der hun velger kolonne, og til slutt klikker hun på Beste tilpasning. Det hun vet at hun oppnår da, er at kolonnen tilpasser seg og hun får akkurat nok plass til den lengste kolonneteksten i kolonnen. En annen måte som bror min bruker er å sette musepekeren mellom to kolonnetitler, for eksempel mellom kolonne C og D, det han oppnår da er at musepekeren endrer fasong og han tar tak og drar slik at kolonnen blir bredere eller smalere, alt etter hva han ønsker for kolonnen. Den siste metoden vi skal ta for oss her, er den jeg personlig foretrekker, jeg dobbeltklikker på streken mellom to kolonnetitler, og får da som resultat at kolonnen selv justerer seg etter beste tilpasning. Det er i grunnen nok å presentere tre metoder, men det er helt i orden om du finner din egen metode for å endre kolonnebredden. Ha en så god dag som mulig!

Tekst etter redigering:

Endre bredden på kolonner
Fra innledningskapitlet snakket vi om kolonne og rad, henholdvis nedover og bortover på regnearket. Lange overskrifter kan være utfordrende og forkortelser blir vanskelig. Hvordan få plass til all tekst i kolonnen?
Med bruk av Exel får mange muligheter. Slik kan du endre størrelsen på kolonnen:
 Stå med markør i aktuell celle, velg ”valg” på menylinjen, deretter ”format” og ”kolonne”, til slutt klikk ”beste tilpassning”.

 Sett musepekeren mellom to kolonnetitler (eks. C og D), pekeren endrer da fasong og du drar i ønsket retning, smalere/bredere.

 Dobbelklikk på streken mellom to kolonnetitler, kolonnen justerer seg automatisk.

 Eller du finner din egen måte!

søndag 13. februar 2011

Samarbeid og lydproduksjon 3

Ja, da var den siste uken av lydproduksjon over og arbeidskravoppgave A1 er levert. Jeg sitter igjen med en god følelse av å ha lært noe nytt. Fått utfordringer, som jeg både har kommet i mål med og noen hvor det gjenstår litt jobbing. Det har vært 3 produktive uker og gruppen har samarbeidet godt. Måten vi har jobbet på har gitt oss god struktur på jobbing. Vi har nok mye vi kan bli bedre på, men starten har vært god. Et godt grunnlag for videre arbeid.

Å lage radioinnslag har gitt mersmak. Jobbing med manus var utfordrende, men artig. Kjekt å kunne spille en rolle, ikke akkurat hverdagskost... Nye verktøy har vi blitt introdusert for som f.eks Podbean og de kan gi oss mange muligheter fremover.

Nå står en ny arbeidskravoppgave for tur og ikke minst nye utfordringer. Jeg kan kanskje ikke si at et kapittel er ferdig og et nytt skal begynne, men det føles litt sånn!