VideoPad

Har ikke fått filmet det jeg har skrevet om, men har laget en liten snutt fra utsikten og den vakre våren på Sunnmøre.

VideoPad har mange spennende funksjoner, men jeg er kun i startfasen med redigering av video. Veldig artig og det er ikke siste gang jeg prøver meg på redigering. I filmen som jeg har laget har jeg lagt til blank/ svart bilde før og etter selv filmen. Her har lagt inn et par kommentarer, som en slags intro og avslutning til filmen. For å få frem poenget mitt, har jeg lagt på en bestemt musikkform. Klassisk- Vivaldi. Denne fant jeg under effektene som ligger ferdig i VideoPad.

4. Opptaksplan

Øvingsoppgave 4
Før en setter i gang med selve filmingen, må en også ha klar en opptaksplan. Denne skal være utfyllende og beskrive hva en trenger i hver enkelt scene. Hvem som skal være med, hvilke teknisk utstyr en trenger, hvilke rekvisitter trenger en, skuespillere og eventuelle statister.

Som lærer lager jeg hver uke en arbeidsplan til elevene. Denne skal gi kort og enkel informasjon til elevene om hvilke arbeidsoppgaver de skal jobbe med. Slik jeg ser det er ikke en opptaksplan så veldig ulike en arbeidsplan...da med tanke på oppsett og ikke innhold!!

Jeg har laget et utkast til en opptaksplan, da med utgangspunkt i storyboardet jeg har laget.

For å lage en opptaksplanen, har jeg tatt utgangspunkt i modellen som MID115 bruker ved Høgskulen i Volda. En opptaksplan kan ha ulik utseende, men så lenge den formidler på en enkel måte hva, hvor, hvilke og hvem som skal være med, er det det viktigste.

3. Storyboard

Øvingsoppgave 3
Nå er både ideen og manuset ferdig. Neste steg i prosessen er å lage et storyboard. Det vil si at jeg skal lage miniatyrbilder av de ulike scenene jeg tenker å filme. Det skal sies at jeg er langt fra noen tegner, så her går det i fyrstikkmennesker.

En har lett for å si til elevene at øvelse gjør mester, å nå må jeg si det til meg selv også. Å skulle lage en film , er langt fra enkelt. Mange prosesser skal en gjennom og det er mange ting å tenke på. Jeg er i gang og det skal også sies at jeg aldri har gjort dette før.

Her ser du et par av bildene fra storyboardet. Dette er de to første scenene i filmen.

Selv om jeg satt med manuset foran meg, var det ikke så lett å tenke helt hvordan man ønsker at kameravinkelen skulle være. Et storyboard skal være til hjelp slik at en slipper å komme på opptaksdagen og da begynne å tenke hvordan kameravinklene skal være.

Å lage et storyboard kan sammenlignes med å lage en tegneserie. Alle bildene skal fortelle noe og det skal være en sammenheng fra begynnelse til slutt.

Det finnes mange metoder for å lage storyboard. Jeg har tatt utgangspunkt i eksemplet som MID115 på Høgskulen i Volda bruker.

2. Manus

Øvingsoppgave 2
Flere dager har jeg sittet og prøvd meg på utforming av et manus, og en ting kan jeg konkludere med. Jeg skjønner at det tar lang tid å produsere en film, når den viktigste jobben er å skrive et godt manus!! Rollefigurer, dialoger, handling og overskrifter er bare noen av de elementene som skal være med i et manus.

For å holde kontroll på hvor handlingen i et manus finner sted er det viktig å fortelle eksakt sted for handlingen. Eksempler på dette kan være; ei scene inne markeres med INT, ute markeres med EXT. Hvor inne eller ute kan være markert slik, INT KLASSEROMMET og til slutt skal du i manuset fortelle om det er dag eller kveld. Så overskriftene kan blir slik; INT KLASSEROMMET MORGEN eller EXT SKOLEGÅRDEN ETTERMIDDAG.

Å lage et manus er steg nummer 2 i denne prosessen. For å kunne lage et manus slik som beskrevet over, har jeg tatt i bruk programmet Celtx. Slik jeg ser det til nå, er dette et enkelt verktøy å bruke til manusutforming. Alt ligger klart, så når man velger handling, overskift, dialog o.l korrigerer programmet selv hvor du skal begynne å skrive. Manuset blir oversiktlig og du kan til en hver tid se forhåndsvisning av manuset. Her ser du litt av delene i programmet.

Her ser du oversikten på scenene i manuset mitt. Dette er et lite manus med 4 scener. Her ser man tydelig som forklart tidligere; inne/ute, hvor og når på døgnet.



Manuset som skal lages skal ha en lengde på 3 minutter. I første leksjon fikk vi en liten pekepinn på hvor mye tekst som tilsvarer lengde i tid. Grovt regnet kan man si at 1 side manus tilsvarer ca 1 minutt på film… så da kan man jo tenke seg til hvor mange sider som skal til for å lage en film på ca 2 timer… ca 120 sider ++.

Her er et par skjermkutt fra manuset.

I denne filmen, som det forhåpentligvis blir til slutt, er det 5 personer som har replikker. I tillegg skal resten av klassen delta som statister!









Jeg kan med hånden på hjertet si at det skal mye mer øving til før jeg er klar til å produsere et manus sammen med elevene. Men jeg føler at dette har vært en god start og når jeg nå vet hva som venter videre, er det bare å brette opp armene. Jobben er langt fra ferdig, men følelsen er god.

1. Idèskaping

Da er vi i gang med siste arbeidskravoppgave, A3. Videoproduksjon. Spennende! For nesten hver leksjon vi har fått, har der også vært øvingsoppgaver. Dette semesteret er alle arbeidskravoppgavene gruppeinnleveringer. Å gjøre øvingsoppgaver individuelt gir oss mulighet til å sette oss skikkelig inn i pensumet. Når vi jobber i grupper, blir det lett at den som føler seg sterkest på et felt jobber med dette. Gjennom øvingsoppgavene blir vi ”tvunget” til å jobbe også med de elementene som man er mindre flink til.

Øvingsoppgave 1: I leksjonen skal vi jobbe oss gjennom en prosess med øvinger på ideskaping, arbeid med manus, produksjon av storyboard og til slutt en mulig opptaksplan ut fra storyboardet. Jeg kommer til å ta for meg ett punkt av gangen, da for lettere å ha oversikt. Først ut er ideskaping.

I leksjonen blir vi introdusert for et par teknikker. Jeg har brukt teknikken som er beskrevet under punkt 3.1.2 ”Bygge videre på annet produkt”. I leksjonen står det beskrevet med utgangspunkt i et bilde fra en film. Jeg har tatt utgangspunkt i en undervisningstime på 1.trinn. Timen i stikkordsform: 21 elever, 21 brett til perling av bokstaver a`29 stk, mange skåler med perler, rolig og konsentrert stemning, men så går ett brett i gulvet… Ut fra dette har jeg tenkt to mulige situasjoner som oppstår.

Levert produkt

Siste uke med jobbing på A2 er over. Oppgaven er levert og gruppen kunne senke skuldrene...ja, hvertfall for noen timer. Det har vært en spennende, interessant og lærerrik prosess. Mye har gått vår vei, men der har også vært noen tøffe hinder å hoppe over. En kan vel trygt si at vi kom ikke over alle hinderne.

Wordpress, et verktøy for produksjon av nettavis. Gjennom de 3 siste ukene har jeg vært mest negativ til dette verktøyet. Når man opplever mer frustrasjon enn glede, er ikke følelsen av å lykkes særlig tilstede. Jeg kan ikke si at jeg føler meg komfortabel med wordpress og jeg er helt enig med Lene- Maria Engen i det hun skriver i sin blogg. Wordpress blir ikke brukt hos meg i jobbsammenheng på en god stund. Wordpress er slik jeg ser det et verktøy man må bruke lang tid for å bli kjent med.

Nettavisen er laget, artikler er skrevet og en ny utfordring er prøvd. Nå er det kun en ting å gjøre, brette opp armene for videoproduksjon venter bak neste dør. Et tema som virker spennende.

Nettavis 2

Siste uken med A2 oppgaven.

Læringsutbytte, helt klart stort. Utfordringer, helt klart enda større. Motivasjon for videre jobbing, helt klart til stede. Tror de ordene sier det meste.

Vi er en gruppe som jobber godt sammen. Målene er tydelige og ønskene klare. Men arbeidet med dette arbeidskravet har satt hodene i kok enkelte ganger. Det er nok ikke alt som alltid skal gå på skinner og det føler jeg at vi har fått merke godt denne gangen. Kjenner kroppen er litt utslitt og tanken på ny oppgave akkurat nå ser jeg på som en stor utfordring. Men men, kun en ting å gjøre. Brette opp armene!!

Nett og papir

I dagens samfunn virker det som alt skal være digitalt, da også aviser. Hver dag gleder jeg meg til å komme hjem, hvorfor, jo mange grunner til det… men en av dem er på grunn av den lokale avisen. Det er vanskelig å beskrive helt hvorfor, men vaner og kosen er nok litt beskrivende. Det å sitte i godstolen eller sofaen, blad i avisen – samme om det er lokal eller tabloid, er en god følelse.

Før nettavisene kom, måtte folk vente til neste dag med å lese gårsdagens nyheter, slik er det ikke i dag. De fleste er jevnlig i løpet av dagen innom både en og flere nettaviser. Hvorfor? Sikkert mange grunner til det, men jeg vil tro oppdateringer er et av mange stikkord. Det skjer hele tiden noe og gjennom nettavisene får vi siste nytt, ja, noen ganger nesten før nyheten har skjedd…

Som det sies i siste leksjon om nettavis og papiraviser, er en av forskjellene på nett og papir deadline. Hver dag har journalister i papiravisene sine tidspunkt for når det de skriver om må være ferdig. Journalister i nettaviser har kontinuerlige deadliner. Med en gang noe har skjedd, skal det komme for så mulig ut til leserne. Dette får meg til å tenke på aviser som jeg har laget sammen med elevene opp gjennom årene. Frem til nå har jeg kun laget papirversjonen, men etter dette studiet satser jeg alt på at neste produksjon blir nettbasert !!

I løpet av de siste ukene har vi jobbet med produksjon av ei nettavis. Dette har vært en krevende, men samtidig interessant opplevelse. Mange ganger har jeg tenkt stille for meg selv, hvordan skal jeg klare å formidle og lære til elevene alt dette… ja, ja, jeg kommer sikkert i havn til slutt.

Muligheter og utfordringer. Både papiraviser og nettaviser har nok begge deler, men forskjellige måter. En helt klar utfordring for papiraviser slik samfunnet er i dag, er å komme med nyheter raskere enn neste dag, hva som er den perfekte løsningen krever nok plass enn tenkt her… Ser man på nettaviser er nok mulighetene og utfordringene større og lettere. Som lærer er en type skoleavis det mest aktuelle å jobbe med. Under produksjon av A2 oppgaven, har jeg flere ganger tenkt på hvordan en skoleavis for mine elever kunne ha vært utformet. Før noe som helst hadde kommet på trykk, ville jeg har jobbet hardt for å få elevene til skrive gode artikler. Jobbet kontinuerlig med nettvett, personvern og kildebruk, slik at elevene er trygge i jobbingen. Layout av nettavis føler jeg er noe elevene bør leke seg litt med, finne sin stil og tema, da med tanke på målgruppen.

Som avslutning vil jeg kommentere litt verktøyet Wordpress.com. Frem til nå har frustrasjon vært mer i dagslyset enn glede over mestring. Noe har gått greit, mens andre ting har jeg måttet gi opp. Det hadde vært spennende å prøve Wordpress.org, da med tanke på de mulighetene som sies å ligge der… Nettaviser er helt klart kommet for å bli og det interessante blir å følge med utviklingen.