Vi skal i gang med prosjektarbeid denne våren. Både nettradio, nettavis og video står på timeplanen. Når man skal lage slike produkter, må gruppen som skal jobbe sammen først og fremst danne seg et bilde over hvordan målet for prosjektet skal bli. Dette er en prosess som tar tid. Det første prosjektgruppen må jobbe med er en god og avgrenset problemstilling. Ordlyden her skal fortelle hva produktmålet vil gi svar på. En god problemstilling er ikke laget på 1-2-3. Å arbeide med problemstilling og mål utgjør fundamentet i prosjektarbeidet og legger grunnlaget for et godt eller dårlig prosjektarbeid. (Andersen og Schwencke, 2001:28)
Før jeg går videre med å vise deg hvordan jeg kom fremt min problemstilling, vil jeg definere ordet prosjektarbeid. Jeg velger å bruke ordene til Andersen og Schwencke, fra boken ”Prosjektarbeid, en veiledning for studenter ”. Et prosjektarbeid er et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert engangsarbeid (2001:11)
I leksjonen til Kjell Antvort og Torbjørn Frantsen blir vi introdusert for "Trakten". Denne modellen gir et bilde på hvordan prosessen mot en god problemstilling kan være. Jeg leste på bloggen til Kim- Daniel og ser at han hadde som nyttårs forsett å bruke egenproduserte illustrasjoner i sine innlegg. Jeg hadde håpet på å få til dette jeg også denne gangen, men jeg sier som han sa "øvelse gjør mester", så kanskje neste gang. Dette ble en liten avsporing, men denne "Trakten" er et godt redskap å bruke på veien til ei god problemstilling.
Ut fra øvingstemaet vi fikk tildelt, ble min vei som følgende...
Tema for problemstillingen: Digital kompetanse
Problemstilling: Hvordan øke den digitale kompetansen i skolen?
Her ser jeg at det må konkretiseres mer. Jeg må ha en målgruppe avgrensing.
Ny problemstilling 1: Hvordan øke den digitale kompetansen blant lærerne i skolen?
Nå har jeg fått med hvilken målgruppe jeg ønsker at skal være målet. Men kanskje denne kan bli enda mer konkret...
Ny problemstilling 2: Hvordan øke den digitale kompetansen blant lærerne på småtrinnet?
Ja, nå er målgruppen definert. Men kan jeg klare å gi problemstillingen en enda mer konkret ordlyd? Hva om jeg beveger meg inn i klasserommet.
Ny problemstilling 3: Ved å ta i bruk digitale verktøy i klasserommet, med vekt på bruk av smartboard. Vil dette føre til økt interesse og bredere kunnskap innenfor digital kompetanse på småtrinnet?
Nå er jeg fornøyd med problemstilling. Den har gått fra å være lite konkret til mye konkret. Produktmålet mener jeg kan måles og resultatet kan kan legges frem gjennom blant annet statestikk.
Jeg har aldri jobbet på en slik måte før, da med tanke på problemstillinger, men man lærer så lenge man lever og denne gangen var intet unntak ;)
___________________________________________________________
Andersen, E.S. og Schencke, E. (2001) Prosjektarbeid - en veiledning for studenter.
Bekkestua, NKI Forlaget
Antvort, K og Frantsen, T (2011) Prosjekt og produkt DKL104 våren 2011, HVO
søndag 23. januar 2011
torsdag 13. januar 2011
Forventninger
Selv om oppgaveteksten sa at vi skulle koble inn våre forventninger til 104 emnet i refleksjonen vår, følte jeg at dette ikke passet helt inn slik jeg la opp min refleksjon.
Når jeg første gang leste gjennom semesterplanen for 104, fikk jeg en blandet følelse i kroppen. Produksjon er jo et spennende ord og når man setter foran; avis, nett og video ble jeg litt skeptisk. Hvordan er det mulig å lage slike verktøy på den måten jeg tar studiet- 100% nett? Men samtidig fikk jeg litt sommerfugler i magen. Dette kommer til å bli et semester fult av nye og spennende utfordringer. Jeg ser frem til artige, spennende og interessante produkt.
Medieproduksjon er noe som elevene skal jobbe med i skolen og det er langt fra lett å undervise i dette. Som lærer har jeg en viktig rolle og ansvar. Elevene jobber med mye forskjellig på fritiden og mange kan mye om produksjon kun basert på egne interesser. Jeg håper dette semesteret gir meg selvtillit nok til å gjennomføre avis, nett og videoproduksjon med de ulike klassetrinnene på skolen.
Når jeg første gang leste gjennom semesterplanen for 104, fikk jeg en blandet følelse i kroppen. Produksjon er jo et spennende ord og når man setter foran; avis, nett og video ble jeg litt skeptisk. Hvordan er det mulig å lage slike verktøy på den måten jeg tar studiet- 100% nett? Men samtidig fikk jeg litt sommerfugler i magen. Dette kommer til å bli et semester fult av nye og spennende utfordringer. Jeg ser frem til artige, spennende og interessante produkt.
Medieproduksjon er noe som elevene skal jobbe med i skolen og det er langt fra lett å undervise i dette. Som lærer har jeg en viktig rolle og ansvar. Elevene jobber med mye forskjellig på fritiden og mange kan mye om produksjon kun basert på egne interesser. Jeg håper dette semesteret gir meg selvtillit nok til å gjennomføre avis, nett og videoproduksjon med de ulike klassetrinnene på skolen.
Empati og ansvar
Jeg har lyst å starte med sitatet som Soilikki Vettenranta også begynner med under sitt kapittel i boken "Mediedanning og mediepedagogikk":
Refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. Veldig viktige ord, men hvem er det som skal lære den unge generasjonen om dette. Her må vi nok dele litt på oppgavene. Ser vi litt stort på det, vil nok skolen sitte med det største ansvaret innenfor alle stikkordene. Men foreldrene må også ta sin del. De må orientere seg innenfor mediene vi har rundt oss. De må ta barnet inn i samtale og la barnet/ ungdommen selv få uttrykke seg opp mot dagens situasjon.
Vettenranta har gjennomført et forskningsprosjekt, "De unge og katastrofenyheter". Ungdommene som ble spurt i dette prosjektet (alder 14-19 år), skulle fortelle hvordan de har opplevd de store krise- og katastrofenyhetene som har blitt vist på tv. Jeg synes personlig at slike spørsmål eller tanker bør være en naturlig del av undervisningen elevene får på sent mellomtrinn (6. og 7.trinn) og ikke minst på ungdomstrinnet. Elevene ser mye og de fleste er oppdaterte på hva som skjer rundt om i verden. Ikke bare ser de på nyheter på tv, men også leser nettaviser, leser artikler og snakker sammen på fritiden.
Gjennom prosjektet kom det frem at elevene tenker veldig mye over hvordan andre har det. Elevene føler sterk empati for at andre blir utsatt for alvorlige og dramatiske opplevelser. Medier vil uansett hvordan vi ser være en viktig kilde for oss både nå og i fremtiden. Jeg kjenner at dette prosjektet er noe jeg kunne tenkt å lest mere av. De fleste foreldre skjermer sine barn for sterke bilder på nyhetene, dette er selvsagt godt med tanke på tiden etterpå. Men det å ta seg tid til å prate om hva som skjer med andre barn i verden og at barn og ungdom får en oppfattelse av at ting kan skje i deres eget nærmiljø. I dag har vi ingen garanti for hvordan folk oppfører seg. De unge må få uttrykke seg og det er viktig å få høre deres meninger om det skjer i verden.
______________________________________________________
Vettenranta, Soilikki (red.) "Mediedanning og mediepedagogikk" Gyldendal Norsk Forlag AS 2007
De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar.(Vettenranta-red. 2007:13)
Refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. Veldig viktige ord, men hvem er det som skal lære den unge generasjonen om dette. Her må vi nok dele litt på oppgavene. Ser vi litt stort på det, vil nok skolen sitte med det største ansvaret innenfor alle stikkordene. Men foreldrene må også ta sin del. De må orientere seg innenfor mediene vi har rundt oss. De må ta barnet inn i samtale og la barnet/ ungdommen selv få uttrykke seg opp mot dagens situasjon.
Vettenranta har gjennomført et forskningsprosjekt, "De unge og katastrofenyheter". Ungdommene som ble spurt i dette prosjektet (alder 14-19 år), skulle fortelle hvordan de har opplevd de store krise- og katastrofenyhetene som har blitt vist på tv. Jeg synes personlig at slike spørsmål eller tanker bør være en naturlig del av undervisningen elevene får på sent mellomtrinn (6. og 7.trinn) og ikke minst på ungdomstrinnet. Elevene ser mye og de fleste er oppdaterte på hva som skjer rundt om i verden. Ikke bare ser de på nyheter på tv, men også leser nettaviser, leser artikler og snakker sammen på fritiden.
Gjennom prosjektet kom det frem at elevene tenker veldig mye over hvordan andre har det. Elevene føler sterk empati for at andre blir utsatt for alvorlige og dramatiske opplevelser. Medier vil uansett hvordan vi ser være en viktig kilde for oss både nå og i fremtiden. Jeg kjenner at dette prosjektet er noe jeg kunne tenkt å lest mere av. De fleste foreldre skjermer sine barn for sterke bilder på nyhetene, dette er selvsagt godt med tanke på tiden etterpå. Men det å ta seg tid til å prate om hva som skjer med andre barn i verden og at barn og ungdom får en oppfattelse av at ting kan skje i deres eget nærmiljø. I dag har vi ingen garanti for hvordan folk oppfører seg. De unge må få uttrykke seg og det er viktig å få høre deres meninger om det skjer i verden.
______________________________________________________
Vettenranta, Soilikki (red.) "Mediedanning og mediepedagogikk" Gyldendal Norsk Forlag AS 2007
fredag 7. januar 2011
Siste innspurt
Ja, da er siste semester i DKL i gang. Nå venter lydproduksjon, avisproduksjon og videoproduksjon. Med andre ord, et utfordrende semester tror jeg. Høsten som har vært var lærerrik og gav meg mye. De gode samtalene med kollegaer om utfordringer som vi har på arbeidsplassen innenfor IKT har gitt mange svar på skolens situasjon. En spennende vår er i vente :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)