Empati og ansvar

Jeg har lyst å starte med sitatet som Soilikki Vettenranta også begynner med under sitt kapittel i boken "Mediedanning og mediepedagogikk":

De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar.

(Vettenranta-red. 2007:13)

Refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. Veldig viktige ord, men hvem er det som skal lære den unge generasjonen om dette. Her må vi nok dele litt på oppgavene. Ser vi litt stort på det, vil nok skolen sitte med det største ansvaret innenfor alle stikkordene. Men foreldrene må også ta sin del. De må orientere seg innenfor mediene vi har rundt oss. De må ta barnet inn i samtale og la barnet/ ungdommen selv få uttrykke seg opp mot dagens situasjon.

Vettenranta har gjennomført et forskningsprosjekt, "De unge og katastrofenyheter". Ungdommene som ble spurt i dette prosjektet (alder 14-19 år), skulle fortelle hvordan de har opplevd de store krise- og katastrofenyhetene som har blitt vist på tv. Jeg synes personlig at slike spørsmål eller tanker bør være en naturlig del av undervisningen elevene får på sent mellomtrinn (6. og 7.trinn) og ikke minst på ungdomstrinnet. Elevene ser mye og de fleste er oppdaterte på hva som skjer rundt om i verden. Ikke bare ser de på nyheter på tv, men også leser nettaviser, leser artikler og snakker sammen på fritiden.

Gjennom prosjektet kom det frem at elevene tenker veldig mye over hvordan andre har det. Elevene føler sterk empati for at andre blir utsatt for alvorlige og dramatiske opplevelser. Medier vil uansett hvordan vi ser være en viktig kilde for oss både nå og i fremtiden. Jeg kjenner at dette prosjektet er noe jeg kunne tenkt å lest mere av. De fleste foreldre skjermer sine barn for sterke bilder på nyhetene, dette er selvsagt godt med tanke på tiden etterpå. Men det å ta seg tid til å prate om hva som skjer med andre barn i verden og at barn og ungdom får en oppfattelse av at ting kan skje i deres eget nærmiljø. I dag har vi ingen garanti for hvordan folk oppfører seg. De unge må få uttrykke seg og det er viktig å få høre deres meninger om det skjer i verden.

______________________________________________________

Vettenranta, Soilikki (red.) "Mediedanning og mediepedagogikk" Gyldendal Norsk Forlag AS 2007