Design 1

I siste leksjon om webdesign var der mange oppgaver vi kunne prøve oss på. Som det sies i alle leksjoner, er disse oppgavene ikke obligatoriske. Det oppfordres til å gjøre dem, da de vil være viktige med tanke på eksamensinnlevering til våren.

Webdesign er både gammelt og nytt for meg. Jeg velger å bruke ordet gammelt, for gjennom lærerutdanningen og her på DKL har vi jobbet mye med blogg. Slik jeg ser det handler jo bloggingen om å fortelle noe og forhåpentligvis gi dem som følger bloggen interessante tekster/produkt de vil lese. Men samtidig er webdesign helt nytt form meg. Det å sette seg ned for å lage en hjemmeside hvor innholdet skal ha et spesielt tema har jeg aldri gjort før. Gjennom leksjonen webdesign av Kjartan Bjorøy får vi mange gode tips og råd som er viktige å ta med seg. Han gir brukerne (oss studenter) en brukermanual for hvordan oppnå et best mulig resultat. Underveis i leksjonen kommer han med oppgaver som tar for seg spørsmål knyttet til det han nettopp har skrevet. Det er 11 slike oppgaver totalt, men jeg har kun tatt for meg noen av oppgavene.

Oppgave 1: Vurdering av nettsider.

Ukentlig er jeg innom mange forskjellige nettsider, men har ikke tenkt over om jeg synes de er gode eller ikke. Men i denne oppgaven velger jeg å bruke nettsider som Bjorøy har listet opp. Dette for på en måte å starte med blanke ark…

http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/REVteacherscentre.htm Dette er ei nett side hvor deg som bruker får mye informasjon om ulike temaer, men alt innenfor aktiv læring. Ei nettside med veldig mye tekst. Etter min smak ble det i meste laget. Det positive med nettsiden er at det er lett å navigere seg rundt. Navigasjonsknappen ”hjem” er alltid tilgjengelig. Som det stod i leksjonen tar det under et sekund å scanne en nettside og si om den er god eller dårlig. Ikke ei nettside jeg ved første øyekast ville lagt under favoritter…

http://www.oldhatrecords.com/cd1001.html Ei nettside med historie. Ved første øyekast får jeg lyst å lese mer på siden. Den har mye farge, men det er noe ved siden som gjør at jeg vil se mer. Øverst på siden har webdesigneren satt inn bilder av gamle gjenstander som forteller om tidsalderen vi befinner oss i, flott . Setter du markøren på ett av bildene får de sterkere farger, det fanger blikket. Under hver navigeringsknapp ligger det mye informasjon, men også store flotte bilder. Jeg får lyst å lese teksten, selv om det er mye – mye har med interesse å gjøre.

http://www.bebopjeans.com/bebop_Press.html Er det mulig? Ja, faktisk. Musikk, animasjoner, bilder og ”kunst”. Alt dette på en gang. Heldigvis har du et valg når det gjelder musikk, av eller på!! Siden handler om mote, men måten å presentere temaet på sa meg bare ROT. Sommerfugler som flyr rundt, animasjoner med for skarpe farger, overganger fra side til side som gjør deg svimmel. Ut fra rådene som Bjorøy gir leksjonen sin, er denne nettsiden i stikk motsatt ende av hva man bør gjøre innenfor webdesign.


Oppgave 2: Målgruppe og hensikt for bloggen min og Youtube.

Bloggen min, http://elisabeth-dkl1.blogspot.com/ En nettside jeg hele tiden jobber med. Målgruppen for bloggen er i all hovedsak faglærere, medstudenter på studiet og meg. For andre som vet at jeg studerer vil en slags undergruppe være familie og venner. Hensikten med å ha denne bloggen er at oppgaver som studiet medfører skal fremlegges her. På den måten vil faglærer og medstudenter kunne følge med på mitt arbeid og hvordan jobber. Siden vi hver gang skriver etiketter til oppgavene, kan bloggen min også være en informasjonskilde til personer utenfor min krets. Jeg har selv sett/ brukt blogger på den måten.

Youtube er ett nettsted som ser på seg selv som det største nettsamfunnet for videodeling! Målgruppen eller målgruppene kan være alt fra barn og unge, til godt voksne. Det kommer an på hva du ser etter og hvordan du ønsker å bruke nettstedet. Hensikten med en slik side er å kunne dele og la andre få se hva du kan eller gjør. Ikke alle videoer ligger tilgjengelig for alle, og ønsker du å se mer må du registrere deg. Som student innenfor IKT gir nettsiden meg mange gode råd og ikke minst veiledning for hvordan mange medieverktøy fungerer. Hensikten med nettstedet er godt ment, men det negative er at mange bruker youtube til å ”henge ut” andre personer, men dette er en helt annen diskusjon.

Oppgave 4: Forskjellen på accessability (tilgjengelighet) og usability (brukbarhet)?

Etter å ha lest leksjonen om webdesign fikk jeg en oppfattelse av at skal du lage en nettside må du tenke enkelt og funksjonelt. Du må tenke nøye gjennom bruk av farger, bilder og lyd. Og her kommer da også usability og accessability inn. På norsk, brukbarhet og tilgjengelighet. Forskjellen på begrepene kan slik:

Brukbarhet handler om å ha en viss kompetanse innenfor det produktet som skal lages, i dette tilfellet en nettside.

Tilgjengelighet handler om å skape en god brukeropplevelse uansett hvilke forutsetninger han/hun har.

(Wikipedia)

Oppgave 5: Universell design

Hva betyr egentlig universell design. Wikipedia har denne definisjonen:

Universell utforming er et begrep innen design, arkitektur og byplanlegging, som brukes over hele verden. Det innebærer en ny måte å tenke på, som inneholder et sterkere likestillingskrav for personer med nedsatt funksjonsevne. Begrepet «universell utforming» blir brukt synonymt med «design for alle», «universell design», «tilgjengelighet for alle» og «inkluderende design». Universell utforming er en tenkemåte i designprosessen. Universell utforming betyr at god design både har et attraktivt utseende og er lett og behagelig å bruke.

(Wikipedia)

______________________________________________________
www.wikipedia.com - brukbarhet

www.wikipedia.com - tilgjengelighet

www.wikipedia.com - universell utforming

Samarbeid og lydproduksjon 2

Opptak, stemmebruk og lagring av lydopptak har stått i fokus denne uken. Vi har jobbet mye med å få ned et manus. Den røde tråden var en viktig nøkkel og ikke minst god flyt. Jeg kan av den siste ukens erfaringer konstantere at arbeid med radio og lyd ikke er enkelt. Hvordan stille de riktige spørsmålene og ikke minst å lære seg god teknikk på stemmebruk. I kompendiet om mediedesign skildrer Eide og Nyre hvordan alt fra frukter, musikk og stemmebruk kan fortelle ei historie uten at du får se noe. Men de sier oss at alt av håndverk som gjøres for lage et innslag må ha et grunnleggende felles mål: Å skape innleving hos dei som høyrer og ser på, og få dei til å vere med.(Edie og Nyre 2004:14)

Vi er tre på gruppen og fordelingen av roller gikk fint, det var vel slik her som det er mange andre steder, noen vil helst ha og noen vil helst ikke ha. Dette ikke noe problem for oss og etter siste opptak virker det som vi er alle trygge i rollene våres.

Men veien fram til et ferdig manus har skapt på enkelte problemer. Både gjennom dette studiet og gjennom DKL 101 og 102 har vi brukt Google dokument som skriveverktøy. Google dok har gitt oss noen uheldig utfordringer denne uken, da spesielt med tanke på tilgang. Man er jo klar over at hos mange gratis verktøy vil det dukke opp små problem. Men vi er ei gruppe som er flinke til å improvisere og hjelpe hverandre, så alt gikk heldigvis bra til slutt.

Kjell skrev i 1. leksjon om Lydproduksjon at vi måtte være forberedt på at noen ville få problemer med å ta opp med Pamela Call Recoder. Jeg har stusset mange ganger denne uken, den ene dagen fikk jeg til å ta opptak, og neste gang jeg logget meg på skjedde det ingenting. Jeg antar at dette er svakheter med programmet, men heldigvis fikk vi tatt en del opptak fra andre maskiner.

Så morsomt og ikke minst rart det er å høre sin egen stemme på opptak, er det virkelig slik jeg høres ut for andre…? Nå går vi straks inn i den siste uken før levering av første arbeidskrav på 104. En lærerrik prosess har det vært så langt og uten å vite det sikkert, blir nok den kommende uken minst like bra.

__________________________________________________________

Eide, L og Nyre, L (2004) Radioradio- lyd i journalistikk, Oslo: Samlaget

Samarbeid og lydproduksjon 1

Da er den første uken med lydproduksjon over. Dette semesteret skal studiegruppen samarbeide om alle de 3 arbeidskravoppgavene. Det første prosjektet vi skal utforske har stikkord lyd, og er nærmere bestemt et lydprosjekt.

Når man jobber med prosjekt vil det si at flere personer jobber sammen og at alle har et felles mål. (Andersen og Schancke 2010:13) Det finnes mange gode grunner for hvorfor vi noen ganger bør gjennomføre et prosjekt. Andersen og Schancke nevner flere punkt i sin bok "Prosjektarbeid, en veiledning for studenter"

 En får mer ressurser og bredere kompetanse.

 En får en mer utvidet iderikdom.

 Mer variert innhenting av informasjon og flere oppfatninger av hva informasjonen viser.

 Gjennom tilbakemeldinger til hverandre, gir dette større utviklingsmuligheter for den enkelte.

 I en prosjektgruppe bør man ha en leder og denne rollen kan være sentral kvalifikasjon å ta med seg videre til andre arenaer.

Gruppen som består av 3 medlemmer gikk i gang tidlig i uken med litt testing. Vi skulle gjøre oss kjent med forskjellige program hvor alle på en eller annen måte omhandlet temaet lyd. Ukentlig snakker vi sammen programmet Skype, men at Skype hadde så mange muligheter enn bare å snakke sammen ante jeg ikke. Eller der må jeg vel kanskje rette meg litt opp i ryggen og si at jeg har ikke tatt meg tid til og utforske programmet nok. Det er årsaken til de nye ”funnene” 

I tillegg til Skype, står programmet Audacity sentralt. Dette programmet jobbet vi litt med under DKL1. Den gangen skulle vi sette sammen forskjellig lydklipp, så bruken av programmet så langt ser ut til å bli noe annerledes. Jeg har ikke jobbet noe med programmet siden sist, så jeg føler noen saker og ting har rustet litt og trenger pleie. Da er det godt at vi er en prosjektgruppe og kan hjelpe hverandre.

Å ta opptak med Pamela Call Recorder var artig og hele dette temaet føler jeg at gir store muligheter for utvikling. Noen testopptak har vi gjort og det gikk fort opp for meg hvor vanskelig det må være noen ganger for journalister når de skal intervjue sine objekt. Litt latter og småprat ble det, men jeg sier som et gammelt ordtak – øvelse gjør mester 

_________________________________________________________

Andersen, E.S. og Schwencke, E. Prosjektarbeid, en veiledning for studenter NKI Forlaget 3.utgave 9.opplag 2010

Prosjektarbeid

Vi skal i gang med prosjektarbeid denne våren. Både nettradio, nettavis og video står på timeplanen. Når man skal lage slike produkter, må gruppen som skal jobbe sammen først og fremst danne seg et bilde over hvordan målet for prosjektet skal bli. Dette er en prosess som tar tid. Det første prosjektgruppen må jobbe med er en god og avgrenset problemstilling. Ordlyden her skal fortelle hva produktmålet vil gi svar på. En god problemstilling er ikke laget på 1-2-3. Å arbeide med problemstilling og mål utgjør fundamentet i prosjektarbeidet og legger grunnlaget for et godt eller dårlig prosjektarbeid. (Andersen og Schwencke, 2001:28)

Før jeg går videre med å vise deg hvordan jeg kom fremt min problemstilling, vil jeg definere ordet prosjektarbeid. Jeg velger å bruke ordene til Andersen og Schwencke, fra boken ”Prosjektarbeid, en veiledning for studenter ”. Et prosjektarbeid er et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert engangsarbeid (2001:11)

I leksjonen til Kjell Antvort og Torbjørn Frantsen blir vi introdusert for "Trakten". Denne modellen gir et bilde på hvordan prosessen mot en god problemstilling kan være. Jeg leste på bloggen til Kim- Daniel og ser at han hadde som nyttårs forsett å bruke egenproduserte illustrasjoner i sine innlegg. Jeg hadde håpet på å få til dette jeg også denne gangen, men jeg sier som han sa "øvelse gjør mester", så kanskje neste gang. Dette ble en liten avsporing, men denne "Trakten" er et godt redskap å bruke på veien til ei god problemstilling.

Ut fra øvingstemaet vi fikk tildelt, ble min vei som følgende...

Tema for problemstillingen: Digital kompetanse
Problemstilling: Hvordan øke den digitale kompetansen i skolen?

Her ser jeg at det må konkretiseres mer. Jeg må ha en målgruppe avgrensing.

Ny problemstilling 1: Hvordan øke den digitale kompetansen blant lærerne i skolen?

Nå har jeg fått med hvilken målgruppe jeg ønsker at skal være målet. Men kanskje denne kan bli enda mer konkret...

Ny problemstilling 2: Hvordan øke den digitale kompetansen blant lærerne på småtrinnet?

Ja, nå er målgruppen definert. Men kan jeg klare å gi problemstillingen en enda mer konkret ordlyd? Hva om jeg beveger meg inn i klasserommet.

Ny problemstilling 3: Ved å ta i bruk digitale verktøy i klasserommet, med vekt på bruk av smartboard. Vil dette føre til økt interesse og bredere kunnskap innenfor digital kompetanse på småtrinnet?

Nå er jeg fornøyd med problemstilling. Den har gått fra å være lite konkret til mye konkret. Produktmålet mener jeg kan måles og resultatet kan kan legges frem gjennom blant annet statestikk.


Jeg har aldri jobbet på en slik måte før, da med tanke på problemstillinger, men man lærer så lenge man lever og denne gangen var intet unntak ;)

___________________________________________________________

Andersen, E.S. og Schencke, E. (2001) Prosjektarbeid - en veiledning for studenter.
Bekkestua, NKI Forlaget

Antvort, K og Frantsen, T (2011) Prosjekt og produkt DKL104 våren 2011, HVO

Forventninger

Selv om oppgaveteksten sa at vi skulle koble inn våre forventninger til 104 emnet i refleksjonen vår, følte jeg at dette ikke passet helt inn slik jeg la opp min refleksjon.

Når jeg første gang leste gjennom semesterplanen for 104, fikk jeg en blandet følelse i kroppen. Produksjon er jo et spennende ord og når man setter foran; avis, nett og video ble jeg litt skeptisk. Hvordan er det mulig å lage slike verktøy på den måten jeg tar studiet- 100% nett? Men samtidig fikk jeg litt sommerfugler i magen. Dette kommer til å bli et semester fult av nye og spennende utfordringer. Jeg ser frem til artige, spennende og interessante produkt.

Medieproduksjon er noe som elevene skal jobbe med i skolen og det er langt fra lett å undervise i dette. Som lærer har jeg en viktig rolle og ansvar. Elevene jobber med mye forskjellig på fritiden og mange kan mye om produksjon kun basert på egne interesser. Jeg håper dette semesteret gir meg selvtillit nok til å gjennomføre avis, nett og videoproduksjon med de ulike klassetrinnene på skolen.

Empati og ansvar

Jeg har lyst å starte med sitatet som Soilikki Vettenranta også begynner med under sitt kapittel i boken "Mediedanning og mediepedagogikk":

De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar.

(Vettenranta-red. 2007:13)

Refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. Veldig viktige ord, men hvem er det som skal lære den unge generasjonen om dette. Her må vi nok dele litt på oppgavene. Ser vi litt stort på det, vil nok skolen sitte med det største ansvaret innenfor alle stikkordene. Men foreldrene må også ta sin del. De må orientere seg innenfor mediene vi har rundt oss. De må ta barnet inn i samtale og la barnet/ ungdommen selv få uttrykke seg opp mot dagens situasjon.

Vettenranta har gjennomført et forskningsprosjekt, "De unge og katastrofenyheter". Ungdommene som ble spurt i dette prosjektet (alder 14-19 år), skulle fortelle hvordan de har opplevd de store krise- og katastrofenyhetene som har blitt vist på tv. Jeg synes personlig at slike spørsmål eller tanker bør være en naturlig del av undervisningen elevene får på sent mellomtrinn (6. og 7.trinn) og ikke minst på ungdomstrinnet. Elevene ser mye og de fleste er oppdaterte på hva som skjer rundt om i verden. Ikke bare ser de på nyheter på tv, men også leser nettaviser, leser artikler og snakker sammen på fritiden.

Gjennom prosjektet kom det frem at elevene tenker veldig mye over hvordan andre har det. Elevene føler sterk empati for at andre blir utsatt for alvorlige og dramatiske opplevelser. Medier vil uansett hvordan vi ser være en viktig kilde for oss både nå og i fremtiden. Jeg kjenner at dette prosjektet er noe jeg kunne tenkt å lest mere av. De fleste foreldre skjermer sine barn for sterke bilder på nyhetene, dette er selvsagt godt med tanke på tiden etterpå. Men det å ta seg tid til å prate om hva som skjer med andre barn i verden og at barn og ungdom får en oppfattelse av at ting kan skje i deres eget nærmiljø. I dag har vi ingen garanti for hvordan folk oppfører seg. De unge må få uttrykke seg og det er viktig å få høre deres meninger om det skjer i verden.

______________________________________________________

Vettenranta, Soilikki (red.) "Mediedanning og mediepedagogikk" Gyldendal Norsk Forlag AS 2007

Siste innspurt

Ja, da er siste semester i DKL i gang. Nå venter lydproduksjon, avisproduksjon og videoproduksjon. Med andre ord, et utfordrende semester tror jeg. Høsten som har vært var lærerrik og gav meg mye. De gode samtalene med kollegaer om utfordringer som vi har på arbeidsplassen innenfor IKT har gitt mange svar på skolens situasjon. En spennende vår er i vente :)