Adjunkt med opprykk!!

Da er 15 nye studiepoeng vel overstått og totalt er 60 unnagjort. Det betyr at adjunkten har rykket opp. Et halvår med mye lesing og skriving. Hvor mange timer foran pc`n det har blitt, tørr jeg ikke tenke på. Produksjon av 3 ulike medier er laget og et hav av kunnskap rikere.

IKT i læring er et studium jeg anbefaler alle som jobber med undervisningen og eller som har generelt interesse for data. Å studere over nett har fungert veldig bra, da med tanke på at jeg har hatt 100% jobb samtidig. En fin måte å studere på. Nå er det bare å brette opp armene og starte undervisningen, jeg er klar!!

Tusen takk til ei flott studiegruppe og faglærer ved Høgskulen i Volda :)

Snart er studieåret over!

Noen få uker igjen, så er studieåret over. DKL 103 og 104 er vel overstått. Denne våren har vært spesiell i forhold til de andre semestrene- alt av oppgaver har vært gruppearbeid. Mange utfordringer har vi fått og noen ganger har vi virkelig fått kjent på at det er tøft å være nettstudenter. Kommunikasjon har stått sentralt og gruppen har fungert godt. Vi har brukt Google Doc og Skype og jeg kan på det sterkeste anbefale disse verktøyene.

Vi har nesten ukentlig levert øvingsoppgaver på studiebloggen, noen kommentarer til medstudentene har det blitt. Kommentarer til Britt sin blogg kan du lese her og her :)

Jeg vil takke for en fint semester og et godt samarbeid :)

VideoPad

Har ikke fått filmet det jeg har skrevet om, men har laget en liten snutt fra utsikten og den vakre våren på Sunnmøre.

VideoPad har mange spennende funksjoner, men jeg er kun i startfasen med redigering av video. Veldig artig og det er ikke siste gang jeg prøver meg på redigering. I filmen som jeg har laget har jeg lagt til blank/ svart bilde før og etter selv filmen. Her har lagt inn et par kommentarer, som en slags intro og avslutning til filmen. For å få frem poenget mitt, har jeg lagt på en bestemt musikkform. Klassisk- Vivaldi. Denne fant jeg under effektene som ligger ferdig i VideoPad.

4. Opptaksplan

Øvingsoppgave 4
Før en setter i gang med selve filmingen, må en også ha klar en opptaksplan. Denne skal være utfyllende og beskrive hva en trenger i hver enkelt scene. Hvem som skal være med, hvilke teknisk utstyr en trenger, hvilke rekvisitter trenger en, skuespillere og eventuelle statister.

Som lærer lager jeg hver uke en arbeidsplan til elevene. Denne skal gi kort og enkel informasjon til elevene om hvilke arbeidsoppgaver de skal jobbe med. Slik jeg ser det er ikke en opptaksplan så veldig ulike en arbeidsplan...da med tanke på oppsett og ikke innhold!!

Jeg har laget et utkast til en opptaksplan, da med utgangspunkt i storyboardet jeg har laget.

For å lage en opptaksplanen, har jeg tatt utgangspunkt i modellen som MID115 bruker ved Høgskulen i Volda. En opptaksplan kan ha ulik utseende, men så lenge den formidler på en enkel måte hva, hvor, hvilke og hvem som skal være med, er det det viktigste.

3. Storyboard

Øvingsoppgave 3
Nå er både ideen og manuset ferdig. Neste steg i prosessen er å lage et storyboard. Det vil si at jeg skal lage miniatyrbilder av de ulike scenene jeg tenker å filme. Det skal sies at jeg er langt fra noen tegner, så her går det i fyrstikkmennesker.

En har lett for å si til elevene at øvelse gjør mester, å nå må jeg si det til meg selv også. Å skulle lage en film , er langt fra enkelt. Mange prosesser skal en gjennom og det er mange ting å tenke på. Jeg er i gang og det skal også sies at jeg aldri har gjort dette før.

Her ser du et par av bildene fra storyboardet. Dette er de to første scenene i filmen.

Selv om jeg satt med manuset foran meg, var det ikke så lett å tenke helt hvordan man ønsker at kameravinkelen skulle være. Et storyboard skal være til hjelp slik at en slipper å komme på opptaksdagen og da begynne å tenke hvordan kameravinklene skal være.

Å lage et storyboard kan sammenlignes med å lage en tegneserie. Alle bildene skal fortelle noe og det skal være en sammenheng fra begynnelse til slutt.

Det finnes mange metoder for å lage storyboard. Jeg har tatt utgangspunkt i eksemplet som MID115 på Høgskulen i Volda bruker.

2. Manus

Øvingsoppgave 2
Flere dager har jeg sittet og prøvd meg på utforming av et manus, og en ting kan jeg konkludere med. Jeg skjønner at det tar lang tid å produsere en film, når den viktigste jobben er å skrive et godt manus!! Rollefigurer, dialoger, handling og overskrifter er bare noen av de elementene som skal være med i et manus.

For å holde kontroll på hvor handlingen i et manus finner sted er det viktig å fortelle eksakt sted for handlingen. Eksempler på dette kan være; ei scene inne markeres med INT, ute markeres med EXT. Hvor inne eller ute kan være markert slik, INT KLASSEROMMET og til slutt skal du i manuset fortelle om det er dag eller kveld. Så overskriftene kan blir slik; INT KLASSEROMMET MORGEN eller EXT SKOLEGÅRDEN ETTERMIDDAG.

Å lage et manus er steg nummer 2 i denne prosessen. For å kunne lage et manus slik som beskrevet over, har jeg tatt i bruk programmet Celtx. Slik jeg ser det til nå, er dette et enkelt verktøy å bruke til manusutforming. Alt ligger klart, så når man velger handling, overskift, dialog o.l korrigerer programmet selv hvor du skal begynne å skrive. Manuset blir oversiktlig og du kan til en hver tid se forhåndsvisning av manuset. Her ser du litt av delene i programmet.

Her ser du oversikten på scenene i manuset mitt. Dette er et lite manus med 4 scener. Her ser man tydelig som forklart tidligere; inne/ute, hvor og når på døgnet.



Manuset som skal lages skal ha en lengde på 3 minutter. I første leksjon fikk vi en liten pekepinn på hvor mye tekst som tilsvarer lengde i tid. Grovt regnet kan man si at 1 side manus tilsvarer ca 1 minutt på film… så da kan man jo tenke seg til hvor mange sider som skal til for å lage en film på ca 2 timer… ca 120 sider ++.

Her er et par skjermkutt fra manuset.

I denne filmen, som det forhåpentligvis blir til slutt, er det 5 personer som har replikker. I tillegg skal resten av klassen delta som statister!









Jeg kan med hånden på hjertet si at det skal mye mer øving til før jeg er klar til å produsere et manus sammen med elevene. Men jeg føler at dette har vært en god start og når jeg nå vet hva som venter videre, er det bare å brette opp armene. Jobben er langt fra ferdig, men følelsen er god.

1. Idèskaping

Da er vi i gang med siste arbeidskravoppgave, A3. Videoproduksjon. Spennende! For nesten hver leksjon vi har fått, har der også vært øvingsoppgaver. Dette semesteret er alle arbeidskravoppgavene gruppeinnleveringer. Å gjøre øvingsoppgaver individuelt gir oss mulighet til å sette oss skikkelig inn i pensumet. Når vi jobber i grupper, blir det lett at den som føler seg sterkest på et felt jobber med dette. Gjennom øvingsoppgavene blir vi ”tvunget” til å jobbe også med de elementene som man er mindre flink til.

Øvingsoppgave 1: I leksjonen skal vi jobbe oss gjennom en prosess med øvinger på ideskaping, arbeid med manus, produksjon av storyboard og til slutt en mulig opptaksplan ut fra storyboardet. Jeg kommer til å ta for meg ett punkt av gangen, da for lettere å ha oversikt. Først ut er ideskaping.

I leksjonen blir vi introdusert for et par teknikker. Jeg har brukt teknikken som er beskrevet under punkt 3.1.2 ”Bygge videre på annet produkt”. I leksjonen står det beskrevet med utgangspunkt i et bilde fra en film. Jeg har tatt utgangspunkt i en undervisningstime på 1.trinn. Timen i stikkordsform: 21 elever, 21 brett til perling av bokstaver a`29 stk, mange skåler med perler, rolig og konsentrert stemning, men så går ett brett i gulvet… Ut fra dette har jeg tenkt to mulige situasjoner som oppstår.

Levert produkt

Siste uke med jobbing på A2 er over. Oppgaven er levert og gruppen kunne senke skuldrene...ja, hvertfall for noen timer. Det har vært en spennende, interessant og lærerrik prosess. Mye har gått vår vei, men der har også vært noen tøffe hinder å hoppe over. En kan vel trygt si at vi kom ikke over alle hinderne.

Wordpress, et verktøy for produksjon av nettavis. Gjennom de 3 siste ukene har jeg vært mest negativ til dette verktøyet. Når man opplever mer frustrasjon enn glede, er ikke følelsen av å lykkes særlig tilstede. Jeg kan ikke si at jeg føler meg komfortabel med wordpress og jeg er helt enig med Lene- Maria Engen i det hun skriver i sin blogg. Wordpress blir ikke brukt hos meg i jobbsammenheng på en god stund. Wordpress er slik jeg ser det et verktøy man må bruke lang tid for å bli kjent med.

Nettavisen er laget, artikler er skrevet og en ny utfordring er prøvd. Nå er det kun en ting å gjøre, brette opp armene for videoproduksjon venter bak neste dør. Et tema som virker spennende.

Nettavis 2

Siste uken med A2 oppgaven.

Læringsutbytte, helt klart stort. Utfordringer, helt klart enda større. Motivasjon for videre jobbing, helt klart til stede. Tror de ordene sier det meste.

Vi er en gruppe som jobber godt sammen. Målene er tydelige og ønskene klare. Men arbeidet med dette arbeidskravet har satt hodene i kok enkelte ganger. Det er nok ikke alt som alltid skal gå på skinner og det føler jeg at vi har fått merke godt denne gangen. Kjenner kroppen er litt utslitt og tanken på ny oppgave akkurat nå ser jeg på som en stor utfordring. Men men, kun en ting å gjøre. Brette opp armene!!

Nett og papir

I dagens samfunn virker det som alt skal være digitalt, da også aviser. Hver dag gleder jeg meg til å komme hjem, hvorfor, jo mange grunner til det… men en av dem er på grunn av den lokale avisen. Det er vanskelig å beskrive helt hvorfor, men vaner og kosen er nok litt beskrivende. Det å sitte i godstolen eller sofaen, blad i avisen – samme om det er lokal eller tabloid, er en god følelse.

Før nettavisene kom, måtte folk vente til neste dag med å lese gårsdagens nyheter, slik er det ikke i dag. De fleste er jevnlig i løpet av dagen innom både en og flere nettaviser. Hvorfor? Sikkert mange grunner til det, men jeg vil tro oppdateringer er et av mange stikkord. Det skjer hele tiden noe og gjennom nettavisene får vi siste nytt, ja, noen ganger nesten før nyheten har skjedd…

Som det sies i siste leksjon om nettavis og papiraviser, er en av forskjellene på nett og papir deadline. Hver dag har journalister i papiravisene sine tidspunkt for når det de skriver om må være ferdig. Journalister i nettaviser har kontinuerlige deadliner. Med en gang noe har skjedd, skal det komme for så mulig ut til leserne. Dette får meg til å tenke på aviser som jeg har laget sammen med elevene opp gjennom årene. Frem til nå har jeg kun laget papirversjonen, men etter dette studiet satser jeg alt på at neste produksjon blir nettbasert !!

I løpet av de siste ukene har vi jobbet med produksjon av ei nettavis. Dette har vært en krevende, men samtidig interessant opplevelse. Mange ganger har jeg tenkt stille for meg selv, hvordan skal jeg klare å formidle og lære til elevene alt dette… ja, ja, jeg kommer sikkert i havn til slutt.

Muligheter og utfordringer. Både papiraviser og nettaviser har nok begge deler, men forskjellige måter. En helt klar utfordring for papiraviser slik samfunnet er i dag, er å komme med nyheter raskere enn neste dag, hva som er den perfekte løsningen krever nok plass enn tenkt her… Ser man på nettaviser er nok mulighetene og utfordringene større og lettere. Som lærer er en type skoleavis det mest aktuelle å jobbe med. Under produksjon av A2 oppgaven, har jeg flere ganger tenkt på hvordan en skoleavis for mine elever kunne ha vært utformet. Før noe som helst hadde kommet på trykk, ville jeg har jobbet hardt for å få elevene til skrive gode artikler. Jobbet kontinuerlig med nettvett, personvern og kildebruk, slik at elevene er trygge i jobbingen. Layout av nettavis føler jeg er noe elevene bør leke seg litt med, finne sin stil og tema, da med tanke på målgruppen.

Som avslutning vil jeg kommentere litt verktøyet Wordpress.com. Frem til nå har frustrasjon vært mer i dagslyset enn glede over mestring. Noe har gått greit, mens andre ting har jeg måttet gi opp. Det hadde vært spennende å prøve Wordpress.org, da med tanke på de mulighetene som sies å ligge der… Nettaviser er helt klart kommet for å bli og det interessante blir å følge med utviklingen.

Nettavis

Den første uken med A2 som hovedtema er unnagjort. Den har gått fort og denne gangen var det ikke så enkelt å komme igang. Å forstå seg skikkelig på forskjellen på nyhetsartikkel og featureartikkel var en ting, men det å få til skrivingen på en skikkelig måte, er jeg ikke i havn med enda.

Gruppen jobber veldig godt sammen og kommunikasjonen er god. Der den enkelte strever hjelper de andre til, det er godt å ha det slik. Forventningene til denne arbeidskravoppgaven var ikke helt slik vi trodde. Oppfatninger av hva en har lært tidligere (da ikke på dette studiet, men gjennom lærerskolen)stemte liksom ikke helt med det vi skulle jobbe med nå. Nettavis sier vel sitt. Artikler om nye og spennende saker, men og layout, bilder og annet spennende gleder vi oss til... Kanskje har vi feile forventninger og tanker, eller...

Nyhet og feature

Ja, da er vi i full gang med ny Arbeidskravoppgave, A2. Nå er det nettavis som gjelder. Dette er et verktøy jeg ikke har vært borti før, men gleder meg til prosessene vi skal gjennom. Leksjonen for uken tar for seg ulike sjangrer, og ikke så mye om layout. Godt å få litt kjøtt på beinet når man skal i gang å skrive ulike artikler og reportasjer til avisen. Å øve seg på å kjenne igjen ulike sjangrer er nok en god plass å begynne. Jeg har prøvd meg på ulike nettsider og mener å ha funnet 3 ulike sjangrer ut fra leksjon.

Nyhet: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4031908.ece

Denne artikkelen mener jeg går under sjangeren nyhet. En nyhetsartikkel skal ha en kort overskrift som forteller hva som skjer/ har skjedd. Deretter følger en ingress som oppsummerer saken. Hva har skjedd? Front mot front ulykke. Hvor skjedde det? I Kristiansand, Vågsbygd. Når? På dagtid, kl.15. Konsekvens(er)? Lange køer oppstod, biler har hatt problemer på grunn av glatt føre. Artikkelen er kort og konsis. Leseren får vite akkurat hva som skjedd.

Feature: http://www.kjendis.no/2011/02/16/kjendis/miley_cyrus/hannah_montana/musikk/hollywood/15458810/

I motsetning til den forrige artikkelen mener jeg at dette er en artikkel innenfor sjangeren feature. Kjennetegn her er at reportasjen skal fortelle en historie- Miley Curus er barnestjerne og faren ser tilbake i tid. Den er oppsøkende, journalisten har intervjuet far til Miley (hentet sak fra annet intervju). Artikkelen gir også flere sider av saken.

Reportasje/portrett: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/brydeg/artikkel.php?artid=10038438

Dette er i all hovedsak et portrett intervju, da av to personer. Skoleelev og rektor ved Linderud skole. Reportasjen har også et mini innslag av litt statistikk og andre som bryr seg.

Design 2

Jeg ble vist ikke helt ferdig med oppgavene til webdesign leksjonen. En av de siste oppgavene gikk ut på å forkorte en tekst uten at hovedpoenget ble borte. Teksten måtte jeg lese noen ganger før jeg var klar til å forkorte den.

Oppgave 10: Forkortelse av tekst.

Tekst før redigering:

Endre bredden på kolonner
Nå er jeg sikker på at du husker frå innledningskapitlet vårt at kolonne er den stolpen som går nedover på regnearket. (Rad går bortover.;-) Er du blant dem som liker lange overskrifter på kolonner? Kanskje er det vanskelig å forkorte det du skriver? Når du skriver mye vil du trolig oppdage at du ikke alltid får plass til teksten i kolonnen. I Excel har du muligheten til å gjøre mange spennende valg. Du kan for eksempel endre bredden på kolonnene. Dette kan du selvfølgelig gjøre på mange forskjellige måter. En måte som en av sekretærene våre alltid bruker er å la markøren stå i den aktuelle cella, deretter går hun til valg på menylinja. Her velger hun Format, det fører til at hun får ned en rullegardin der hun velger kolonne, og til slutt klikker hun på Beste tilpasning. Det hun vet at hun oppnår da, er at kolonnen tilpasser seg og hun får akkurat nok plass til den lengste kolonneteksten i kolonnen. En annen måte som bror min bruker er å sette musepekeren mellom to kolonnetitler, for eksempel mellom kolonne C og D, det han oppnår da er at musepekeren endrer fasong og han tar tak og drar slik at kolonnen blir bredere eller smalere, alt etter hva han ønsker for kolonnen. Den siste metoden vi skal ta for oss her, er den jeg personlig foretrekker, jeg dobbeltklikker på streken mellom to kolonnetitler, og får da som resultat at kolonnen selv justerer seg etter beste tilpasning. Det er i grunnen nok å presentere tre metoder, men det er helt i orden om du finner din egen metode for å endre kolonnebredden. Ha en så god dag som mulig!

Tekst etter redigering:

Endre bredden på kolonner
Fra innledningskapitlet snakket vi om kolonne og rad, henholdvis nedover og bortover på regnearket. Lange overskrifter kan være utfordrende og forkortelser blir vanskelig. Hvordan få plass til all tekst i kolonnen?
Med bruk av Exel får mange muligheter. Slik kan du endre størrelsen på kolonnen:

 Stå med markør i aktuell celle, velg ”valg” på menylinjen, deretter ”format” og ”kolonne”, til slutt klikk ”beste tilpassning”.

 Sett musepekeren mellom to kolonnetitler (eks. C og D), pekeren endrer da fasong og du drar i ønsket retning, smalere/bredere.

 Dobbelklikk på streken mellom to kolonnetitler, kolonnen justerer seg automatisk.

 Eller du finner din egen måte!

Samarbeid og lydproduksjon 3

Ja, da var den siste uken av lydproduksjon over og arbeidskravoppgave A1 er levert. Jeg sitter igjen med en god følelse av å ha lært noe nytt. Fått utfordringer, som jeg både har kommet i mål med og noen hvor det gjenstår litt jobbing. Det har vært 3 produktive uker og gruppen har samarbeidet godt. Måten vi har jobbet på har gitt oss god struktur på jobbing. Vi har nok mye vi kan bli bedre på, men starten har vært god. Et godt grunnlag for videre arbeid.

Å lage radioinnslag har gitt mersmak. Jobbing med manus var utfordrende, men artig. Kjekt å kunne spille en rolle, ikke akkurat hverdagskost... Nye verktøy har vi blitt introdusert for som f.eks Podbean og de kan gi oss mange muligheter fremover.

Nå står en ny arbeidskravoppgave for tur og ikke minst nye utfordringer. Jeg kan kanskje ikke si at et kapittel er ferdig og et nytt skal begynne, men det føles litt sånn!

Design 1

I siste leksjon om webdesign var der mange oppgaver vi kunne prøve oss på. Som det sies i alle leksjoner, er disse oppgavene ikke obligatoriske. Det oppfordres til å gjøre dem, da de vil være viktige med tanke på eksamensinnlevering til våren.

Webdesign er både gammelt og nytt for meg. Jeg velger å bruke ordet gammelt, for gjennom lærerutdanningen og her på DKL har vi jobbet mye med blogg. Slik jeg ser det handler jo bloggingen om å fortelle noe og forhåpentligvis gi dem som følger bloggen interessante tekster/produkt de vil lese. Men samtidig er webdesign helt nytt form meg. Det å sette seg ned for å lage en hjemmeside hvor innholdet skal ha et spesielt tema har jeg aldri gjort før. Gjennom leksjonen webdesign av Kjartan Bjorøy får vi mange gode tips og råd som er viktige å ta med seg. Han gir brukerne (oss studenter) en brukermanual for hvordan oppnå et best mulig resultat. Underveis i leksjonen kommer han med oppgaver som tar for seg spørsmål knyttet til det han nettopp har skrevet. Det er 11 slike oppgaver totalt, men jeg har kun tatt for meg noen av oppgavene.

Oppgave 1: Vurdering av nettsider.

Ukentlig er jeg innom mange forskjellige nettsider, men har ikke tenkt over om jeg synes de er gode eller ikke. Men i denne oppgaven velger jeg å bruke nettsider som Bjorøy har listet opp. Dette for på en måte å starte med blanke ark…

http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/REVteacherscentre.htm Dette er ei nett side hvor deg som bruker får mye informasjon om ulike temaer, men alt innenfor aktiv læring. Ei nettside med veldig mye tekst. Etter min smak ble det i meste laget. Det positive med nettsiden er at det er lett å navigere seg rundt. Navigasjonsknappen ”hjem” er alltid tilgjengelig. Som det stod i leksjonen tar det under et sekund å scanne en nettside og si om den er god eller dårlig. Ikke ei nettside jeg ved første øyekast ville lagt under favoritter…

http://www.oldhatrecords.com/cd1001.html Ei nettside med historie. Ved første øyekast får jeg lyst å lese mer på siden. Den har mye farge, men det er noe ved siden som gjør at jeg vil se mer. Øverst på siden har webdesigneren satt inn bilder av gamle gjenstander som forteller om tidsalderen vi befinner oss i, flott . Setter du markøren på ett av bildene får de sterkere farger, det fanger blikket. Under hver navigeringsknapp ligger det mye informasjon, men også store flotte bilder. Jeg får lyst å lese teksten, selv om det er mye – mye har med interesse å gjøre.

http://www.bebopjeans.com/bebop_Press.html Er det mulig? Ja, faktisk. Musikk, animasjoner, bilder og ”kunst”. Alt dette på en gang. Heldigvis har du et valg når det gjelder musikk, av eller på!! Siden handler om mote, men måten å presentere temaet på sa meg bare ROT. Sommerfugler som flyr rundt, animasjoner med for skarpe farger, overganger fra side til side som gjør deg svimmel. Ut fra rådene som Bjorøy gir leksjonen sin, er denne nettsiden i stikk motsatt ende av hva man bør gjøre innenfor webdesign.


Oppgave 2: Målgruppe og hensikt for bloggen min og Youtube.

Bloggen min, http://elisabeth-dkl1.blogspot.com/ En nettside jeg hele tiden jobber med. Målgruppen for bloggen er i all hovedsak faglærere, medstudenter på studiet og meg. For andre som vet at jeg studerer vil en slags undergruppe være familie og venner. Hensikten med å ha denne bloggen er at oppgaver som studiet medfører skal fremlegges her. På den måten vil faglærer og medstudenter kunne følge med på mitt arbeid og hvordan jobber. Siden vi hver gang skriver etiketter til oppgavene, kan bloggen min også være en informasjonskilde til personer utenfor min krets. Jeg har selv sett/ brukt blogger på den måten.

Youtube er ett nettsted som ser på seg selv som det største nettsamfunnet for videodeling! Målgruppen eller målgruppene kan være alt fra barn og unge, til godt voksne. Det kommer an på hva du ser etter og hvordan du ønsker å bruke nettstedet. Hensikten med en slik side er å kunne dele og la andre få se hva du kan eller gjør. Ikke alle videoer ligger tilgjengelig for alle, og ønsker du å se mer må du registrere deg. Som student innenfor IKT gir nettsiden meg mange gode råd og ikke minst veiledning for hvordan mange medieverktøy fungerer. Hensikten med nettstedet er godt ment, men det negative er at mange bruker youtube til å ”henge ut” andre personer, men dette er en helt annen diskusjon.

Oppgave 4: Forskjellen på accessability (tilgjengelighet) og usability (brukbarhet)?

Etter å ha lest leksjonen om webdesign fikk jeg en oppfattelse av at skal du lage en nettside må du tenke enkelt og funksjonelt. Du må tenke nøye gjennom bruk av farger, bilder og lyd. Og her kommer da også usability og accessability inn. På norsk, brukbarhet og tilgjengelighet. Forskjellen på begrepene kan slik:

Brukbarhet handler om å ha en viss kompetanse innenfor det produktet som skal lages, i dette tilfellet en nettside.

Tilgjengelighet handler om å skape en god brukeropplevelse uansett hvilke forutsetninger han/hun har.

(Wikipedia)

Oppgave 5: Universell design

Hva betyr egentlig universell design. Wikipedia har denne definisjonen:

Universell utforming er et begrep innen design, arkitektur og byplanlegging, som brukes over hele verden. Det innebærer en ny måte å tenke på, som inneholder et sterkere likestillingskrav for personer med nedsatt funksjonsevne. Begrepet «universell utforming» blir brukt synonymt med «design for alle», «universell design», «tilgjengelighet for alle» og «inkluderende design». Universell utforming er en tenkemåte i designprosessen. Universell utforming betyr at god design både har et attraktivt utseende og er lett og behagelig å bruke.

(Wikipedia)

______________________________________________________
www.wikipedia.com - brukbarhet

www.wikipedia.com - tilgjengelighet

www.wikipedia.com - universell utforming

Samarbeid og lydproduksjon 2

Opptak, stemmebruk og lagring av lydopptak har stått i fokus denne uken. Vi har jobbet mye med å få ned et manus. Den røde tråden var en viktig nøkkel og ikke minst god flyt. Jeg kan av den siste ukens erfaringer konstantere at arbeid med radio og lyd ikke er enkelt. Hvordan stille de riktige spørsmålene og ikke minst å lære seg god teknikk på stemmebruk. I kompendiet om mediedesign skildrer Eide og Nyre hvordan alt fra frukter, musikk og stemmebruk kan fortelle ei historie uten at du får se noe. Men de sier oss at alt av håndverk som gjøres for lage et innslag må ha et grunnleggende felles mål: Å skape innleving hos dei som høyrer og ser på, og få dei til å vere med.(Edie og Nyre 2004:14)

Vi er tre på gruppen og fordelingen av roller gikk fint, det var vel slik her som det er mange andre steder, noen vil helst ha og noen vil helst ikke ha. Dette ikke noe problem for oss og etter siste opptak virker det som vi er alle trygge i rollene våres.

Men veien fram til et ferdig manus har skapt på enkelte problemer. Både gjennom dette studiet og gjennom DKL 101 og 102 har vi brukt Google dokument som skriveverktøy. Google dok har gitt oss noen uheldig utfordringer denne uken, da spesielt med tanke på tilgang. Man er jo klar over at hos mange gratis verktøy vil det dukke opp små problem. Men vi er ei gruppe som er flinke til å improvisere og hjelpe hverandre, så alt gikk heldigvis bra til slutt.

Kjell skrev i 1. leksjon om Lydproduksjon at vi måtte være forberedt på at noen ville få problemer med å ta opp med Pamela Call Recoder. Jeg har stusset mange ganger denne uken, den ene dagen fikk jeg til å ta opptak, og neste gang jeg logget meg på skjedde det ingenting. Jeg antar at dette er svakheter med programmet, men heldigvis fikk vi tatt en del opptak fra andre maskiner.

Så morsomt og ikke minst rart det er å høre sin egen stemme på opptak, er det virkelig slik jeg høres ut for andre…? Nå går vi straks inn i den siste uken før levering av første arbeidskrav på 104. En lærerrik prosess har det vært så langt og uten å vite det sikkert, blir nok den kommende uken minst like bra.

__________________________________________________________

Eide, L og Nyre, L (2004) Radioradio- lyd i journalistikk, Oslo: Samlaget

Samarbeid og lydproduksjon 1

Da er den første uken med lydproduksjon over. Dette semesteret skal studiegruppen samarbeide om alle de 3 arbeidskravoppgavene. Det første prosjektet vi skal utforske har stikkord lyd, og er nærmere bestemt et lydprosjekt.

Når man jobber med prosjekt vil det si at flere personer jobber sammen og at alle har et felles mål. (Andersen og Schancke 2010:13) Det finnes mange gode grunner for hvorfor vi noen ganger bør gjennomføre et prosjekt. Andersen og Schancke nevner flere punkt i sin bok "Prosjektarbeid, en veiledning for studenter"

 En får mer ressurser og bredere kompetanse.

 En får en mer utvidet iderikdom.

 Mer variert innhenting av informasjon og flere oppfatninger av hva informasjonen viser.

 Gjennom tilbakemeldinger til hverandre, gir dette større utviklingsmuligheter for den enkelte.

 I en prosjektgruppe bør man ha en leder og denne rollen kan være sentral kvalifikasjon å ta med seg videre til andre arenaer.

Gruppen som består av 3 medlemmer gikk i gang tidlig i uken med litt testing. Vi skulle gjøre oss kjent med forskjellige program hvor alle på en eller annen måte omhandlet temaet lyd. Ukentlig snakker vi sammen programmet Skype, men at Skype hadde så mange muligheter enn bare å snakke sammen ante jeg ikke. Eller der må jeg vel kanskje rette meg litt opp i ryggen og si at jeg har ikke tatt meg tid til og utforske programmet nok. Det er årsaken til de nye ”funnene” 

I tillegg til Skype, står programmet Audacity sentralt. Dette programmet jobbet vi litt med under DKL1. Den gangen skulle vi sette sammen forskjellig lydklipp, så bruken av programmet så langt ser ut til å bli noe annerledes. Jeg har ikke jobbet noe med programmet siden sist, så jeg føler noen saker og ting har rustet litt og trenger pleie. Da er det godt at vi er en prosjektgruppe og kan hjelpe hverandre.

Å ta opptak med Pamela Call Recorder var artig og hele dette temaet føler jeg at gir store muligheter for utvikling. Noen testopptak har vi gjort og det gikk fort opp for meg hvor vanskelig det må være noen ganger for journalister når de skal intervjue sine objekt. Litt latter og småprat ble det, men jeg sier som et gammelt ordtak – øvelse gjør mester 

_________________________________________________________

Andersen, E.S. og Schwencke, E. Prosjektarbeid, en veiledning for studenter NKI Forlaget 3.utgave 9.opplag 2010

Prosjektarbeid

Vi skal i gang med prosjektarbeid denne våren. Både nettradio, nettavis og video står på timeplanen. Når man skal lage slike produkter, må gruppen som skal jobbe sammen først og fremst danne seg et bilde over hvordan målet for prosjektet skal bli. Dette er en prosess som tar tid. Det første prosjektgruppen må jobbe med er en god og avgrenset problemstilling. Ordlyden her skal fortelle hva produktmålet vil gi svar på. En god problemstilling er ikke laget på 1-2-3. Å arbeide med problemstilling og mål utgjør fundamentet i prosjektarbeidet og legger grunnlaget for et godt eller dårlig prosjektarbeid. (Andersen og Schwencke, 2001:28)

Før jeg går videre med å vise deg hvordan jeg kom fremt min problemstilling, vil jeg definere ordet prosjektarbeid. Jeg velger å bruke ordene til Andersen og Schwencke, fra boken ”Prosjektarbeid, en veiledning for studenter ”. Et prosjektarbeid er et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert engangsarbeid (2001:11)

I leksjonen til Kjell Antvort og Torbjørn Frantsen blir vi introdusert for "Trakten". Denne modellen gir et bilde på hvordan prosessen mot en god problemstilling kan være. Jeg leste på bloggen til Kim- Daniel og ser at han hadde som nyttårs forsett å bruke egenproduserte illustrasjoner i sine innlegg. Jeg hadde håpet på å få til dette jeg også denne gangen, men jeg sier som han sa "øvelse gjør mester", så kanskje neste gang. Dette ble en liten avsporing, men denne "Trakten" er et godt redskap å bruke på veien til ei god problemstilling.

Ut fra øvingstemaet vi fikk tildelt, ble min vei som følgende...

Tema for problemstillingen: Digital kompetanse
Problemstilling: Hvordan øke den digitale kompetansen i skolen?

Her ser jeg at det må konkretiseres mer. Jeg må ha en målgruppe avgrensing.

Ny problemstilling 1: Hvordan øke den digitale kompetansen blant lærerne i skolen?

Nå har jeg fått med hvilken målgruppe jeg ønsker at skal være målet. Men kanskje denne kan bli enda mer konkret...

Ny problemstilling 2: Hvordan øke den digitale kompetansen blant lærerne på småtrinnet?

Ja, nå er målgruppen definert. Men kan jeg klare å gi problemstillingen en enda mer konkret ordlyd? Hva om jeg beveger meg inn i klasserommet.

Ny problemstilling 3: Ved å ta i bruk digitale verktøy i klasserommet, med vekt på bruk av smartboard. Vil dette føre til økt interesse og bredere kunnskap innenfor digital kompetanse på småtrinnet?

Nå er jeg fornøyd med problemstilling. Den har gått fra å være lite konkret til mye konkret. Produktmålet mener jeg kan måles og resultatet kan kan legges frem gjennom blant annet statestikk.


Jeg har aldri jobbet på en slik måte før, da med tanke på problemstillinger, men man lærer så lenge man lever og denne gangen var intet unntak ;)

___________________________________________________________

Andersen, E.S. og Schencke, E. (2001) Prosjektarbeid - en veiledning for studenter.
Bekkestua, NKI Forlaget

Antvort, K og Frantsen, T (2011) Prosjekt og produkt DKL104 våren 2011, HVO

Forventninger

Selv om oppgaveteksten sa at vi skulle koble inn våre forventninger til 104 emnet i refleksjonen vår, følte jeg at dette ikke passet helt inn slik jeg la opp min refleksjon.

Når jeg første gang leste gjennom semesterplanen for 104, fikk jeg en blandet følelse i kroppen. Produksjon er jo et spennende ord og når man setter foran; avis, nett og video ble jeg litt skeptisk. Hvordan er det mulig å lage slike verktøy på den måten jeg tar studiet- 100% nett? Men samtidig fikk jeg litt sommerfugler i magen. Dette kommer til å bli et semester fult av nye og spennende utfordringer. Jeg ser frem til artige, spennende og interessante produkt.

Medieproduksjon er noe som elevene skal jobbe med i skolen og det er langt fra lett å undervise i dette. Som lærer har jeg en viktig rolle og ansvar. Elevene jobber med mye forskjellig på fritiden og mange kan mye om produksjon kun basert på egne interesser. Jeg håper dette semesteret gir meg selvtillit nok til å gjennomføre avis, nett og videoproduksjon med de ulike klassetrinnene på skolen.

Empati og ansvar

Jeg har lyst å starte med sitatet som Soilikki Vettenranta også begynner med under sitt kapittel i boken "Mediedanning og mediepedagogikk":

De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar.

(Vettenranta-red. 2007:13)

Refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. Veldig viktige ord, men hvem er det som skal lære den unge generasjonen om dette. Her må vi nok dele litt på oppgavene. Ser vi litt stort på det, vil nok skolen sitte med det største ansvaret innenfor alle stikkordene. Men foreldrene må også ta sin del. De må orientere seg innenfor mediene vi har rundt oss. De må ta barnet inn i samtale og la barnet/ ungdommen selv få uttrykke seg opp mot dagens situasjon.

Vettenranta har gjennomført et forskningsprosjekt, "De unge og katastrofenyheter". Ungdommene som ble spurt i dette prosjektet (alder 14-19 år), skulle fortelle hvordan de har opplevd de store krise- og katastrofenyhetene som har blitt vist på tv. Jeg synes personlig at slike spørsmål eller tanker bør være en naturlig del av undervisningen elevene får på sent mellomtrinn (6. og 7.trinn) og ikke minst på ungdomstrinnet. Elevene ser mye og de fleste er oppdaterte på hva som skjer rundt om i verden. Ikke bare ser de på nyheter på tv, men også leser nettaviser, leser artikler og snakker sammen på fritiden.

Gjennom prosjektet kom det frem at elevene tenker veldig mye over hvordan andre har det. Elevene føler sterk empati for at andre blir utsatt for alvorlige og dramatiske opplevelser. Medier vil uansett hvordan vi ser være en viktig kilde for oss både nå og i fremtiden. Jeg kjenner at dette prosjektet er noe jeg kunne tenkt å lest mere av. De fleste foreldre skjermer sine barn for sterke bilder på nyhetene, dette er selvsagt godt med tanke på tiden etterpå. Men det å ta seg tid til å prate om hva som skjer med andre barn i verden og at barn og ungdom får en oppfattelse av at ting kan skje i deres eget nærmiljø. I dag har vi ingen garanti for hvordan folk oppfører seg. De unge må få uttrykke seg og det er viktig å få høre deres meninger om det skjer i verden.

______________________________________________________

Vettenranta, Soilikki (red.) "Mediedanning og mediepedagogikk" Gyldendal Norsk Forlag AS 2007

Siste innspurt

Ja, da er siste semester i DKL i gang. Nå venter lydproduksjon, avisproduksjon og videoproduksjon. Med andre ord, et utfordrende semester tror jeg. Høsten som har vært var lærerrik og gav meg mye. De gode samtalene med kollegaer om utfordringer som vi har på arbeidsplassen innenfor IKT har gitt mange svar på skolens situasjon. En spennende vår er i vente :)