Lærerutdanningen

Starten på utviklingen
Vi kan vel alle være enige i at det å være lærer aldri har vært det mest “poppis” yrke å ha. Dette av mange forskjellige grunner; dårlig betalt (i forhold til andre yrkesgrupper med lik eller kortere lengde på studiet.), ugunstige arbeidstider, til tider stort arbeidspress, men lærerne har som de fleste ikke har, en lang sommer... Om dette er årsaken til at så få velger denne utdanningen, er ikke godt å si. Men lærerutdanningen er viktig.

Utdanningen har utviklet seg og forandret seg med årene, fra å være en kort utdanning på 2 år, er det i dag en 4 årig utdanning. Når man er ferdig med lærerskolen, er man langt fra ferdig utdannet. En kan vel trygt si at det er nå selve læringen begynner. Komme seg ut i skolen og kjenne på følelsen av å være pedagog. Men hva sitter en igjen med etter endt skolegang? Når jeg selv kom ut i yrkeslivet fikk jeg sjokk. Gjennom mine 4 år ved høgskolen hadde jeg slitt meg gjennom ulike fag, skrevet en haug med oppgaver, både individuelle og som gruppe. Lest side opp og side ned om ulike pedagoger, vært litt i praksis fra 1.trinn og opp til ungdommene, men hva hadde jeg lært?

Loven, holdninger og tanker.
Lærerplanen, Kunnskapsløftet, er loven. Den forteller oss hva elevene har krav på å lære. Jeg skal ikke ta for meg hele læreplanen, men kun en av de fem grunnleggende ferdighetene, nemlig digitalt verktøy.

Datamaskinen har eksistert i skolen under læreplanene M74, M87, L97 og nå LK06 (læreplanen for Kunnskapsløftet 2006). Begrepsbruken har forandret seg. I 1980-årene snakket vi om IT-kompetanse, i L97 hadde det endret seg til IKT-kompetanse, og nå med LK06 snakker vi om digital kompetanse. Elever skal gå ut av grunnskole og videregående skole med evnen til å bruke digitale medier- de skal ha en digital ferdighet (Karlsen/Wølner 2006:forord).

Dette sitatet er hentet fra Karlsen og Wølner sin bok “Den femte grunnleggende ferdighet”. Jeg kjenner det er hardt å svelge alle disse ordene. Elevene SKAL gå ut av grunnskolen og videregående skole med evnene til å bruke digitale medier. Men hva gjør utdanningen for at studentene, de fremtidige lærerne, skal være rustet til å gjennomføre dette med en gang de trer inn i den faktiske lærerhverdagen? Gjennom mine 4 år ved høgskolen hørte jeg ingenting om det digitale via mine pedagoger/ lærere. Alle var de opptatt med å formidle ulike pedagogiske teorier som avdøde eller nålevende teoretikere har kommet frem til, men ingen av dem snakket om digital kompetanse...hvordan skulle jeg da kunne komme godt forberedt ut i skolen og gi elevene undervisning i noe de har krav på? Når jeg ser tilbake på tiden ved høgskolen, burde et av de obligatoriske fagene være “digital kompetanse”. Ved å ha et eget fag ville studentene få opplæring i ulike digitale verktøy- den digitale verden er stor og der er mye å lære. På denne måten ville den enkelte student kunne komme ut i den virkelige verden og starte opp med digital utvikling i skolen med en gang.

Ikke bare er det viktig å gi god opplæring under studiene, men vel så viktig er det å formidle viktige holdninger til utviklingen. Mange lærere i skolen i dag synes det er vanskelig å undervise i digitale verktøy, men dette handler om at gjennom studiene har ikke kompetansen fått sin start og ledelsen ved enkelte skoler prioriterer ikke det digitale. For å skape gode holdninger om temaet, er det viktig at det blir tatt opp i starten av utdanningen, hvis ikke vil diskusjonene bli mange. Ole Erstad snakker om dette med holdninger i sin bok “Digital kompetanse i skolen- en innføring”

Diskusjoner om medier og teknologi i skolen dreier seg i bunn og grunn om holdninger. Vi ser det tydelig i skillet mellom de teknologientusiastiske og de teknologikristiske. På de fleste skoler eksisterer begge disse grupperingene. Det som har endret situasjonen noe de siste ti årene, er at den gruppen av lærere som melder seg ut fordi de ikke ønske å bruke IKT, blir stadig mindre. (Erstad 2010:26)

Etter å ha jobbet noen år i skolen, fant jeg ut at jeg ville lære mer om den digitale hverdagen. Gjennom videreutdanningen har jeg fått presentert mange nyttige digitale verktøy som jeg kan fortsette å utforske på egenhånd. Det å kunne lage undervisningsopplegg ved hjelp av gratis digitale verktøy, lære dette til elevene og se at elevene storkoser seg. Vi må huske en ting; alt er vanskelig, helt til man kan det. Det er lett å si dette til elevene, men å tenke slik selv er ikke alltid like kjekt. De fleste i dagens skole synes nok det er tryggest å jobbe med det som er kjent. Men det hadde jo vært spennende å se en lærer som har jobbet noen år, bli presentert for et digitalt verktøy. Gitt veiledning og en enkel arbeidsoppgave. Straks vil de oppdage at det de mente var vanskelig, plutselig er håndterlig og kanskje til og meg kjekt. Dette er akkurat den reaksjonen vi lærere ønsker å se blant elevene; de lærer, det er nytt og det er spennende. Når man som lærer opplever dette blant både elevene og sine kollegaer, skjønner vi hvor viktig det er med riktig læring og evnen til å formidle på en spennende og interessant måte. Enkle digitale verktøy finnes det mange av. Noen av dem, som lett kan brukes blant annet tverrfaglig er; wikispace, mindomo (tankekart) og glogster (digital korktavle).

“Et rikt og tilgjengelig tilbud av digitale læringsressurser av høy kvalitet innenfor alle fag, er en forutsetning for en vellykket integrering av IKT i læringsarbeidet” (UFD, 2008:23)

________________________________________________________

Erstad, Ola “Digital kompetanse i skolen- en innføring”, 2.utgave, Oslo: Universitetsforlaget AS

Høyland, T. & Wølner, T. A. (2005) Fra digital ferdighet til kompetanse, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag